Lover nye gigantinvesteringer
Hva innebærer dette jobbskiftet i praksis?
– Den største forskjellen er at jeg får ansvar for hele destinasjonen i stedet for bare Dyreparken. Dyreparken er omsetningsmessig 75-80 prosent av totalen, i tillegg kommer hotellet og Abra Havn. Så endringen blir ikke enorm, men jeg må tenke på helheten, og knytte oss enda tettere sammen. Og så må jeg tenke strategi for hele destinasjonen. Er det slik at du fortsatt vil ha ansvar for den daglige driften av parken?
– Ja, jeg skal nok det, men nøyaktig hvordan vi organiserer oss er ikke klart ennå. Dette er nokså ferskt, jeg har hatt samtaler med ansatte og vi er i en prosess. Betyr det at det ikke blir ansatt ny direktør etter deg?
– Sannsynligvis ikke. Men der må jeg være litt klok og ikke tenke at man enkelt kan slå sammen de to stillingene. Vi må reelt sett fordele og prioritere de viktigste oppgavene. Var det andre kandidater til jobben?
– Det er vel sånn jeg ikke får vite så mye om, men det var en ganske kort prosess. Fredag før vinterferien fikk vi vite at Reidar (Fuglestad) skulle slutte, og første samtale med styreleder var mandag etter vinterferien, før jeg fikk tilbudet onsdag. Jeg tipper lista var ganske kort, og de var tydelige på at de ønsket å rekruttere internt. – Hvor hadde du vært i dag uten din mor?
– Oi, ja. Jeg har vel aldri tenkt akkurat sånn på det, men det er et godt spørsmål. Jeg hadde første sommeren her som 10-åring i 1984, da var min mor sesongleder i Kjuttaviga. Det var vanvittig mye oppmerksomhet rundt Fritidsparken som skulle åpnes, man hadde lyst til å være en del av det, så jeg var med henne på jobb veldig ofte det første året. Andre året var min oppgave å plukke flasker, deretter fikk jeg lønn for å selge is under forestillinger i Kjuttaviga. Livet er fullt av tilfeldigheter, sånn har det vært veldig mange ganger opp igjennom. Jeg var fast bestemt på å studere økonomi i Oslo, men i stedet fikk jeg muligheten til å studere mens jeg jobbet her i parken. Som jeg sa til de ansatte da jeg fikk tilbud om den nye stillingen: Jeg elsker Dyreparken, og jeg har elsket Dyreparken si- den jeg var en liten guttunge. Og så er jeg nok en relativt lojal type, som blir lenge på ett sted. Dessuten er ingen dager like her. Det er nok derfor jeg aldri har søkt en jobb i hele mitt liv. Og hva hadde Sørlandet vært uten Dyreparken?
– Sørlandet hadde vel vært Sørlandet, men Dyreparken har vært med å berike landsdelen som turistdestinasjon. Og jeg tror de naturgitte, vakre omgivelsene blir forsterket av et sånt trekkplaster. Vi er over dobbelt så stor som noen annen park i Norge, og 90 prosent av de som besøker oss oppgir at Dyreparken er hovedformål med sørlandsbesøket. Så benytter de seg av mange andre tilbud når de er her.
Det har vært høy investeringstakt i dine ti år som direktør. Vil det fortsette sånn?
– Vi har ikke tenkt å slippe foten fra gasspedalen nå. Eierne har vært helt tydelige på at de ønsker å satse inn i fremtiden. Vi har hatt store investeringer nå, det kan vi forvente fremover også. Hvis vi skal bygge nye større ting, kan det bli egne tilbud med egen billett, som vi har gjort med badelandet. Samtidig er vi nok ikke ferdige med å bygge senger. Vi ønsker at Dyreparken skal være for alle. Da kan vi ikke bare ha den dyreste overnattingen i Kristiansand om sommeren, men må tenke andre enden av skalaen også. Et rimeligere overnattingstilbud, rett og slett?
– Det kan være en mulighet. Vi har veldig store tomteområder på andre siden av Grashavet – 300 mål. Det er en av tingene jeg tror vi vil utrede de kommende årene. Hva med nye attraksjoner – noe konkret?
– Det er ikke utenkelig at vi ser på nye temaer, for eksempel dette med film. Nå gjør vi en test med filmstudio i år. Vi holder på med ny Kutoppen-film, og involverer oss sterkt i film- og tv-produksjon. På sikt kan noe som heter Dyreparken Studio være med å bygge destinasjonen videre.
Når du skal hente inspirasjon til Dyreparken, drar du til Liseberg eller Florida?
– Det er nok ja takk, begge deler. Jeg liker veldig godt Liseberg, men vi henter nok mest inspirasjon av de som tenker helhetlig konsept. I norsk sammenheng er Disney litt utskjelt, men de er så fantastisk gode til å tenke hele historien, det å være en del av folks hverdagsliv.
Skal dyreavdelingen også utvikles; hvilke dyr står i så fall øverst på ønskelista?
– Definitivt, men jeg må være litt hemmelighetsfull. Det kan bli noe nytt og spennende allerede neste år, hvis det vi jobber med faller på plass. Vi kommer til å utvikle oss enda mer i retning av hva misjonen til en dyrepark er. Vi er en kommersiell bedrift, men det holder ikke å vise fram dyr – punktum. Vår rolle i fremtiden handler mer om bevaringsprogram, ta vare på en genetisk reserve av dyr som ellers dør ut.
Det virker som du og eier Per G. Braathen samarbeider godt. Hva kommer det av?
– Jeg tror vi vil de samme tingene, han er tydelig på at eierskapet er langsiktig og han ønsker å videreutvikle destinasjonen. Det passer vår filosofi veldig bra. Noe av det som er gøy i Dyreparken er at det ikke må godkjennes på hovedkontoret i Atlanta hvis vi får en god idé. Har du evnen til å gjennomføre den, så blir det noe.
Får du nå samme lønn som påtroppende direktør for Sørlandet Kunstmuseum (Reidar Fuglestad mottar tre millioner i årslønn, journ.anm.)?
– Nei, jeg gjør ikke det. Nå står det vel i årsrapporten hva jeg har i dag, så det er ingen hemmelighet (1,6 millioner, journ. anm.). Jeg får vel det samme som Reidar hadde her – 1,8 millioner. Jeg blir bra gasjert, og er fornøyd med lønna. Dyreparken øker tilstrømmingen år for år. Hva er nøkkelen?
– Vi har dyrket heltene våre, jobbet med å være unike og bli en del av folks hverdagsliv. Det er også lagt et fundament av vanvittig mange flinke ansatte gjennom parkens 50-årige historie, ikke minst Edvard Moseid. Og i 2017 slettes alle rekorder?
– Det er i hvert fall ikke tvil om hva jeg ønsker meg. Foreløpig ser det bra ut, så er det noen ytre faktorer vi er prisgitt, ikke minst været. Om vi havner på 950.000 eller 1.050.000 tør jeg ikke spå, men jeg tror vi har etablert oss på et høyt nivå. Jeg er ikke redd for å havne på 750.000, da må noe helt spesielt skje.