Nesten en av ti studenter mobbes
En ny studie viser at mobbing og utestengelser er et alvorlig problem for mange studenter som tar høyere utdanning.
Nesten én av ti studenter opplever å bli mobbet, ifølge den ferske undersøkelsen.
– Det overrasker meg at dette tallet er så høyt. Sammenligner man med barnehage og skole, så ligger universiteter og høyskoler høyere enn det de gjør, sier Ingrid Lund, professor ved Pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Agder.
Hun har gjennomført en undersøkelse der 3254 studenter ved fem ulike utdanningsinstitusjoner har deltatt. Dybdeintervjuer av ti studenter og fem fokusgruppeintervjuer er også en del av datamaterialet.
Her kommer det fram at ni prosent sier de har blitt mobbet. Over 30 prosent sier de trives dårlig eller bare middels godt i sin klasse ifølge foreløpige tall som er publi- sert fra rapporten (se fakta).
UTESTENGING
Ifølge dybdeintervjuene i undersøkelsen, er utenforskapet en stor belastning for de studentene som opplever det.
– På det studiet jeg går på nå, er det veldig mye utestengelse hvis du ikke allerede er i en gruppe. Ofte får man en kald skulder om man prøver å få kontakt, sier en som er intervjuet.
Leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA), Kai Steffen Østensen, har lest noe av det som er kommet fram.
– Det er hårreisende og bekrefter bare at dette er et problem innen høyere utdanning, sier han.
BAGATELLISERING
Ingrid Lund har tidligere ledet større forskningsprosjekter der hun har vist hvordan mobbing foregår i barnehage og skole, og hvordan det til dels blir akseptert.
Hun finner mye av det samme i høyere utdanning.
– Vi ser at det er en generell holdning fra voksne om at man må ta seg sammen og at det er den som blir mobbet som skal skjerpe seg. I skole og barnehage er det udiskutabelt at det er de voksne som har ansvaret. Men i forhold til studenter merker vi også en holdning om «er nå dette så viktig?».
Hun etterlyser større bevissthet både hos studenter og ansatte, og mener det trengs en holdningsendring.
– Vi synes det er rart at dette ofte bagatelliseres, når vi tenker på hvor viktig inkludering og trivsel er for læring og hvordan det kan virke inn på frafall. Men for å kunne gjøre noe med mobbing, må man også ta et oppgjør med sine egne holdninger, sier Ingrid Lund.
EKSKLUDERING
Tidligere forskning har vist at personer som blir mobbet i barnehage og skole også er mer utsatt for å bli mobbet når de kommer på universitet eller høyskole.
– Det som er felles begge steder, er ekskludering fra fellesskapet. På universitetene skjer det mest i seminargrupper, i skolen skjer det i friminuttet, mens det i barnehagen skjer i frilek.
Av dem som sier de har blitt mobbet, oppgir 30 prosent at det har skjedd av medstudenter i felles forelesing. Over 45 prosent sier at det har skjedd i grupper.
– Dere har en definisjon av mobbing der ekskludering blir regnet som mobbing. Kan ikke det ha ført til at så mange oppgir at de blir mobbet?
– Det er et relevant spørsmål. Dette handler om hvordan vi forstår det å bli mobbet. Det handler om å være ekskludert og ikke være en betydningsfull person for fellesskapet.
SOSIAL MEDIER
På UIA møte Fædrelandsvennen de tre masterstudentene Artenisa Derwishi, Heidi Årlid og Line Tangevold på økonomi og administrasjon.
De mener at også sosiale medier kan bidra til at studenter føler seg mobbet.
– Det kan hende at noen oppretter et arrangement der de inviterer noen, mens andre ikke blir tatt med. Det er klart at det kan være veldig sårende, mener Heidi Årlid.
– Og det er jo ikke sikkert at man gjør det bevisst for at man vil stenge noen ute, men at man bare ikke inviterer noen fordi man kanskje ikke har så mye til felles, sier Line Tangevold.
HJELP
Det er fem utdanningsinstitusjo-
ner som har deltatt i undersøkelsen, og UIA er en av dem. Det er ikke opplyst hvem de andre utdanningsinstitusjonene er, men det er ifølge Ingrid Lund liten variasjon mellom dem.
De har også spurt om studentene vet hvor de kan få hjelp. Kun 31 prosent vet hvor de kan henvende seg.
– Det er et alarmerende tall og viser at dette er noe universitetene og høyskolene må ta tak i.
FADDERUKA VIKTIG
Fadderuka er et av de viktigste til- takene for at studenter skal bli inkludert. Men for noen blir den begynnelsen på utestengelsen.
– Det er veldig vanskelig å føle seg alene og ensom. Jeg tror fadderuka må skjerpes litt, for alle i min klasse ble venner her, men jeg fikk aldri utdelt en faddergruppe. Da er det vanskeligere å bli kjent med folk. Jeg er temmelig utafor her, sier en av dem som er intervjuet.
De tre studentene vi møter på UIA møttes på fadderuka for to år siden og kan bekrefte at den er helt avgjørende for å trives.
– Da må du følge med, for det er mye som står på spill. Det er ofte der du blir kjent med dem som blir vennene dine på studiet, sier Artenisa Derwishi.
Ingrid Lund tar også fatt i denne ordningen i sin undersøkelse.
– Om du ikke kaster deg inn der og henger med, men kanskje har litt andre holdninger, er det god sjanse for å havne utenfor, sier Ingrid Lund.