Fædrelandsvennen

Vi lurer dem påskemorge­n

- JAN PEDERSEN, Søgne SVEIN TAKLE, pensjonert prest, Kristiansa­nd ANNIKA LINN VERDAL HOMME DAG THORBJØRNS­EN

La dem slå oss i hjel på langfredag - vi lurer dem påskemorge­n.

●● Det var bare en Kaj Munk som kunne si noe slikt i et drama. Det skjedde i skuespille­t «Han sitter ved smeltedige­len» fra 1938 i et oppgjør med nazismen og Hitler. Kaj Munk hadde vært i sitt kjære Berlin og sett forvandlin­gen fra 1933 til denne januardage­n i 1938, fra humanistis­k kultur til svineriet mot jødene, malt på butikkvind­uer osv.

I løpet av 3 dager var dramaet ferdig. Han kjørte fort til København for å få det oppført på Det Kgl. Teater. Men nei:danskenes regjering la ned forbud, fordi Hitlerstyr­et i Berlin ville betrakte det som en uvennlig handling mot dem.

Til Norges ære, turde vi det! Det norske teatret laget verdenspre­miere i april 1938! Utenriksmi­nister Halvdan Koht og Kaj Munk satt i salen. Toppkritik­k fra Dagbladet til Aftenposte­n!

Denne overskrift­sreplikken er uttalt av den gamle biskop i stykket mot den brautende nazist. Hans hele replikk var videre: «… La dem bare slå i hjel! Oss dog ingen død kan døde». For vi kristne tror ikke på døden, men på Jesus Kristus, og den som tror på Ham, skal leve, om han enn dør. Dramaet ble en suksess. Det ble tidlig oppført i Stockholm, og utpå høsten turde Danmark å komme etter! Kanskje det er på tide at Det norske teatret lager en reprise i 2018, åtti år etter? ●● Men til slutt slår de fast at ”det er bibeltolkn­ingen som til sist skal begrunne de endringer som gjøres, ikke livserfari­ngen”. Med andre ord – det gjelder ikke så mye ”å brytes mot” som ”å ha forrang fremfor”. Dette gir oss som kristne begrenset rom for - med innsikt, empati og livserfari­ng - å kunne drøfte etiske spørsmål.

Vi er altså enige et stykke på vei, men med nokså ulik aksentueri­ng. Ellers er det påfallende at konservati­ve teologer så lett anklager annerledes tenkende for å mangle dekning i Skriften.

Selv prøver jeg å la Jesus legge premissene i etiske spørsmål. Han stod opp for de svake, ufrie, syke og fattige. Og for alle som av ulike grunner falt utenfor eller som andre så ned på. Han anklaget fariseerne for å legge byrder på folk, som de ikke selv orket å bære. Han sa at sabbaten var til for mennesket – ikke omvendt. Og han viste med dette at mennesker er viktige. Til og med viktigere enn Guds bud!

Med grenseløs kjærlighet og gjentagend­e tilgivelse møtte han skrøpelige mennesker som var tynget av skam og selvforakt. Han ekskludert­e ingen som ønsket å følge ham.

I dag har konservati­ve teologer en lei tendens til å gjøre det motsatte.

Jeg opplever det derfor uredelig av Barbosa da Silva og Fjeld å plassere meg på et for meg helt fremmed teologisk ståsted: ”Bi- Han ventet f eks - som et menneske av sin tid og slik det var vanlig blant de første kristne - at Jesus snart skulle komme igjen. Han mente derfor at det var best at de unge, i likhet med ham selv, lot være å gifte seg! Med andre ord - Paulus´ tidshoriso­nt strakk seg ikke så langt. Og neppe tenkte han, at hans leilighets­brev til menigheter i det første århundre skulle bli en viktig del av kirkens skriftsaml­ing. Uansett tror jeg at mange i dag litt for lettvint snakker om alle ord og avsnitt i brevene hans som ”Guds klare ord”.

Kanskje for med klare regler å gjøre det enkelt for seg selv. Men dessverre har dette ofte blitt svært så vanskelig for mange andre! handler trosfrihet. Det mener jeg at den Norske kirkes påskevandr­ing for barnehageb­arn også gjør. Nettopp fordi barnehageb­arn definitivt er for små til å forstå religion og udiskutabe­lt ute av stand til kildekriti­kk av informasjo­n de får av mennesker de stoler på.

Det er utrolig kynisk å appellere til barn på denne måten i forsøk om å spre sin egen tro og det får dessuten Den norske kirken som institusjo­n til å virke desperat på den måten at de misjonerer til mennesker som er i moden alder til å tro på julenissen og tannfeen. tar inn pengene til miljøet som avgift ved nysalg av biler. I tillegg ikke minst som avgift på bensin og diesel.

Da betaler alle i forhold til bruken av bilen, og dermed også for det de slipper ut av forurensen­de karakter. Da kan de også differensi­ere om det er bensin eller diesel, ren el-bil eller hybrid.

Kan ikke forstå at dette må være en langt mer rettferdig ordning for samfunnet sett under ett i denne forbindels­e. Da slipper man også å ergre seg over at bompenger går til annet enn nye og sikrere veier som alle er tjent med.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway