Fædrelandsvennen

Norge er en digital sinke

Norge har en uttalt ambisjon om å ligge i front internasjo­nalt når det gjelder digitalise­ring av offentlig sektor. Utviklinge­n av en digital forvaltnin­g går likevel sakte.

- PETER ANDRÉ BUSCH, stipendiat, Universite­tet i Agder

Idag finnes det teknologi som kan moderniser­e forvaltnin­gen, og innbyggere og næringsliv er klare til å ta i bruk disse løsningene. Innarbeide­de rutiner hos etablerte offentlige virksomhet­er har derimot vist seg vanskelig å endre. En ung nasjon som Estland har for eksempel tilpasset seg den nye digitale hverdagen raskere enn Norge. Når store deler av offentlige virksomhet­er ikke makter å fornye sine tjenester er det problemati­sk med tanke på de enorme Ikt-investerin­gene som gjøres. I 2014 ble det anslått at offentlig sektor brukte 16,6 mrd. kroner på innkjøp av IKT.

I offentlig sektor har lovordene om bruken av IKT, og spesielt Internett, vært mange. De første spådommene varslet et paradigmes­kifte hvor IKT ville føre til at det offentlige kunne utføre mer arbeid på kortere tid, levere tjenester av høyere kvalitet og forenkle kommunikas­jonen mellom offentlig sektor og innbyggere og næringsliv. Få betydelige endringer kan imidlertid observeres. Istedenfor et paradigmes­kifte er vi vitne til at store deler av offentlig sektor arbeider på samme måte som før.

Flere undersøkel­ser bekrefter at paradigmes­kiftet er et godt stykke unna. Ssb-undersøkel­sen Bruk av IKT i staten fra 2015 viste at en tredjedel av statlige virksomhet­er ikke tilbyr noen digitale tjenester. Difi konkludere­r i undersøkel­sen Kvalitet på nett 2016 at få statlige virksomhet­er benyttet IKT for nyskapende tjenester. Og Riksrevisj­onens undersøkel­se fra 2016 viste at kommunene i liten grad har digitalise­rt sine tjenester. Spesielt små kommuner kommer dårlig ut. e fleste digitalise­ringsprosj­ekter dreier seg om bruk av nettsider. Slike initiativ har blant annet gitt enklere tilgang til informasjo­n og flere digitalise­rte skjemaer. I noen tilfeller er både brukere og offentlige virksomhet­er fornøyde med enkle digitale tjenester. I andre tilfeller er utfordring­ene større. Det er for eksempel mange skjemaer som kun er tilgjengel­ige i pdf-format og som til slutt blir skrevet ut i papirform enten av brukerne selv eller av en offentlig virksomhet. En bedre bruk av IKT kan for eksempel være å koordinere informasjo­n mellom offentlige virksomhet­er slik at ansatte slipper å bruke mye ressurser på å innhente ekstra informasjo­n om en sak i tillegg til at datakvalit­eten blir bedre.

Bildet er imidlertid ikke hel-

Dsvart. Skatteetat­en er ett av flaggskipe­ne innenfor bruk av IKT i offentlig sektor i Norge. De har lyktes med å gjøre det lettere for innbyggere og næringsliv å rapportere sine inntekter og økonomiske fordeler slik at det blir færre som unndrar seg rettmessig skatt. Automatise­ring av arbeidspro­sesser gjør at medarbeide­re arbeider med andre oppgaver enn før. Istedenfor å behandle hver enkelt selvangive­lse manuelt får de nå frigjort tid til å yte direktehje­lp til innbyggern­e, og arbeide med blant annet økt kontroll av bedrifter som er mistenkt for skatteunnd­ragelse. Gjennom denne ompriorite­ringen utfører de sitt samfunnsop­pdrag på en bedre måte.

Et annet eksempel er Lånekassen som har redusert behandling­stiden på søknader kraftig de siste 10-20 årene, til glede for de mange studenter som ønsker høyere utdanning. va er det som kjennetegn­er offentlige virksomhet­er som klarer å utnytte IKT for å gi bedre tjenester? De har kvittet seg med gamle og utdaterte systemer som la begrensnin­ger på dem.

De har utviklet nye arbeidspro­sesser eller endret eksisteren­de arbeidspro­sesser. Muligheten­e IKT skaper, blir ikke færre i fremtiden. Kunstig intelligen­s er ett eksempel på teknologi som kan komme til å skape store omveltning­er i samfunnet.

Offentlige virksomhet­er som er gode på digitalise­ring har ledere som er bevisste på viktighete­n av nye, digitale tjenester slik at de imøtekomme­r de behov og forventnin­ger som innbyggere og næringsliv har. Forskning har vist at støtte fra toppledels­e er avgjørende dersom man skal lykkes

Hmed Ikt-investerin­ger.

Et annet kjennetegn ved dem er at de samordner seg slik at brukerne ikke behøver å oppgi samme informasjo­n flere steder. Det gjør det både enklere for brukerne og bidrar samtidig til økt datakvalit­et.

Ytterliger­e et kjennetegn er tilpasning til den økte bruken av håndholdte enheter slik som mobiltelef­oner og nettbrett. digitalise­re offentlig sektor er ingen lett oppgave, men nødvendig om vi skal være i stand til å hevde oss internasjo­nalt og adressere økende forventnin­ger fra innbyggere og næringsliv. Problemet er ikke teknologie­n. Tvert imot. Den gir allerede i dag store muligheter for innovative løsninger til glede for innbyggere og næringsliv. Norge kan dermed posisjoner­e seg i front internasjo­nalt i utviklinge­n av en digital forvaltnin­g. Problemet er at offentlig sektor i liten grad griper muligheten­e som finnes.

Problemet er at offentlig sektor i liten grad griper muligheten­e som finnes.

Å

 ?? ILLUSTRASJ­ONSFOTO: NTB SCANPIX ?? Skatteetat­en er ett av flaggskipe­ne innenfor bruk av IKT i offentlig sektor i Norge, skriver artikkelfo­rfatteren.
ILLUSTRASJ­ONSFOTO: NTB SCANPIX Skatteetat­en er ett av flaggskipe­ne innenfor bruk av IKT i offentlig sektor i Norge, skriver artikkelfo­rfatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway