Galleriet er drevet på rein idealisme og kjærligheten til kunsten.
Arteriet beskrives som et «crazy tapsprosjekt». Men det skremmer ikke 39 år gamle Naysa Andrade som er ansatt som ny daglig leder.
– Dette er jo egentlig et helt crazy prosjekt, og jeg hadde nok ganske store vyer da vi startet i 2013, sier Marianne Laukvik, eier av det private galleriet Arteriet på Lumber.
Nå har hun blitt enhetsleder for kultur ved Søgne Gamle Prestegård, og 39 år gamle Naysa Andrade er ansatt som daglig leder. Sammen skal de dele på belastning og ansvar for galleriet videre.
– Jeg føler meg beæret som får denne muligheten, og ser på det som en stor utfordring. Samtidig er det veldig spennende. Jeg vil fortsette å utvikle profilen til Arteriet, sier Naysa Andrade til Fædrelandsvennen.
Vi treffer henne på Lumber der Jonas Ib F.H. Larsen skal åpne ny utstilling på fredag. Andrade brenner for kunsten, og har mange tanker om hvordan hun vil utvikle galleriet.
FRA VENEZUELA
Hun er opprinnelig fra Venezuela og er utdannet arkitekt og kunstner. I Kristiansand har hun hatt tilhold siden 2012.
I hjemlandet pågår det nå store demonstrasjoner mot regjeringen og den nyvalgte presidenten. Venezuela er i en dyp økonomisk resesjon, og demokratiet skyves til side. Natt til torsdag sov Andrade lite.
– Hele familien min var ute og marsjerte. Jeg fikk ikke sove før alle var trygt hjemme igjen. Det er vanskelig å være så langt borte når slike ting skjer i hjemlandet ditt, sier hun.
Andrade flyttet fra Venezuela til Spania i 2002, og besøkte Norge for første gang i 2010 som kunstner. Siden falt hun både for landet og fant sin ektefelle her på Sørlandet. Hun kommer til å fortsette som utøvende kunstner samtidig som hun skal utvikle Arteriet videre.
– Arteriet har vært veldig viktig for meg siden jeg kom hit. Jeg er selv kunstner, og det tror jeg kan være nyttig i møte med kunstnerne, mener hun.
– TAPSPROSJEKT
Marianne Laukvik omtaler Arteriet som et «crazy tapsprosjekt», drevet mest på idealisme og kjærlighet til kunsten.
For Arteriet har ikke vært drevet som et klassisk galleri, og har fungert mer som et visningsrom for moderne kunst. Det skal det fortsette å være, men hvordan det skal organiseres og finansieres videre, er viktige spørsmål Andrade nå skal gripe fatt i.
– Hun er jo litt crazy hun og, som vil dette. Dette er nok det mest revolusjonerende som har skjedd i Arteriets historie. Nå får vi inn en ny person med ny energi og kunnskap, og det tror jeg er viktig, sier Laukvik.
– Hehe, kanskje jeg er litt «crazy». Men dette er en stor avgjørelse for henne også, siden vi er veldig ulike, kommenterer Andrade.
REGIONALE KUNSTNERE
Men de er helt enige om Arteriet skal fortsette å fremme unge, regionale moderne kunstnere.
– Dette er en rik region, med mange kunstnere som produserer mye. Vi har også UIA med masterprogram i kunst. Vi har et museum, kunsthallen og ulike gallerier. Det er viktig å ha en plattform der vi kan integrere ulike felt og utforske nye muligheter, mener Naysa Andrade.
Kunstner Jonas Ib F.H. Jensen setter pris på et galleri som Arteriet.
– Det er noe for seg selv. Det er en ideologi som ligger bak og et ønske om å skape rom for et bestemt uttrykk. Det handler ikke først og fremst om penger. Og trekker du ut av byen som Arteriet har gjort, får man en annen type lokaler, sier han.
STILLER UT VANNLEKKASJE
Kristiansanderen åpner fredag utstillingen «Alt er helt fint» på Arteriet. Men tar du en nærme- re kikk på arbeidene er alt slettes ikke helt fint. En serie fotografier handler for eksempel om blemmer i infrastrukturen. Og vannet som drypper ned i en bøtte fra taket, er en del av utstillingen – en installert vannlekkasje.
– Jeg prøver å si med utstillingen at alt ikke er helt fint, selv om vi ofte sier det i dagligtalen. Vi er jo kjent for en overfladisk tone, og å være lite direkte. Med arbeidene vil jeg si at det er en form for uro eller kaos, selv om det ikke er så dramatisk, forteller Jensen.
TAR DE TUSENLAPPEN?
Installasjonen «Tablå #1 (Corvus Averita)» består av en kråke med på et tre med tusenlapp i nebbet, og en mann sittende på en stol med en rød ball på hodet.
– Det er litt farlig å si for mye om hva jeg har tenkt, siden jeg har lagt ut noen løse tråder folk kan nøste i. Men dette handler om et postapokalyptisk scenario der bare åtseleterne og pengene er igjen, forklarer kunstneren.
– Så det er ikke et sosialt eksperiment for å se hvem som tar tusenlappen?
– Jo, det er det også. Jeg tror ikke noen tar den, men jeg tror at alle som ser en tusenlapp får en rykning i hånda, selv om de slår tanken raskt bort.
Jonas Ib F.H. Jensen har en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Bergen, og bodde der i flere år, men vendte for et års tid siden tilbake til hjembyen. Ifølge ham selv jobber han med de fleste kunstformer – utenom maleri. På Arteriet viser han både videoinstallasjoner, installasjoner, fotografi og digitale trykk.