De fattiges problem
Bompengeavgiften heves, men ikke like mye for alle. Sammenblanding av klimapolitikk og veifinansiering gir billigst vei for bilister med god økonomi.
Regjeringen åpner for differensiert bompengeavgift. De som forurenser mest, skal betale mest. Dieselbiler får høyest avgift, bensin noe lavere, mens hybrid-biler skånes i stor grad. El-bilene premieres med lavest, om enn noen, avgift. Fædrelandsvennen sier seg på lederplass enig, forurenserne må betale. Differensierte bomsatser skal motivere til kjøp av biler som forurenser mindre. Premiss: Norge skal oppfylle sine forpliktelser om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, hvor transport er en betydelig utslippskilde.
Først om avgiftsgrunnlaget. Dieselbiler, som blir møtt med den høyeste bompengeavgiften, gir ikke høyest utslipp av klimagasser. Det var dette finansminister Halvorsen brukte som argument da hun for noen regjeringer siden premierte dieselbileierne med lavere bilavgift. Riktignok forurenser dieselbilen nærmiljøet, og det er definitivt ikke ønskelig, men Co2-verstingene brenner bensin.
En hybridbil, pålesset flere hundre kilo ekstra maskineri, blir heller ingen klima-vinner; etter tre-fire elektriske mil, når batteriet er paddeflatt og den tradisjonelle diesel- eller bensinmotoren skal frakte hele sulamitten, inkludert den inaktive el-teknologien, til fjells. Rundt neste sving kan hybridbilen bli nok et eksempel på en bilteknologi som ikke holder sitt klimaløfte. I det hele tatt er sammenhengen mellom teknologi, forbruk og forurensing komplisert, og nye erfaringer og erkjennelser kommer på løpende bånd.
Skal politikerne bruke avgifter som virkemiddel for å presse fram en mindre forurensende bilpark, må også argumentasjonen for avgiftene være etterrettelig og etterprøvbar. Forslaget som foreligger nå er lite troverdig.
Dessuten. Eldre biler blir i stor grad kjøpt av dem som ikke har økonomi til å kjøpe nye biler. Med lite penger på kontoen er spørsmålet enkelt: En billig bil - eller ingen bil.
Når fornyingstakten øker, fra forurensende motor-teknologi til mer klimavennlige løsninger, blir bilene med eldre teknologi fortsatt værende i trafikken. Forskjellen er bare at disse bilene nå blir eid og kjørt av mennesker med trang økonomi. Paradokset er at disse bileierne, som har minst å rutte med og som derfor kjører rundt i de minst kostbare og mest forurensende bilene, slik ender opp med å subsidiere bileiere med god økonomi.
Gjennom bompengeordningen skal alle bilister bidra til finansiering av veiutbygging. Har du råd til å kjøpe ny, klimavennlig bil, vil den nye bomavgiften tynge lite. Har du derimot dårlig råd, og må nøye deg med en av rikingenes gamle biler, må du gjennom den differensierte bompengeavgiften bære hovedtyngden av veifinansieringen.
Men dette er de fattiges problem - fattigdom har aldri vært billig.
❞ Eldre biler blir i stor grad kjøpt av dem som ikke har økonomi til å kjøpe nye biler.