Hvor blir det av verdensborgeren i norsk skole?
Kunnskapsministeren inviterer til høringskonferanse i Kristiansand 25. april, om selve grunnmuren i den norske skolen. Vil forslaget gi oss elever som tør å åpne seg mot verden og framtiden?
Istortingsmelding 28 står det elevene skal mestre livet i verden både som statsborgere, medborgere og verdensborgere. I forslaget til ny generell del av læreplanen er verdensborgeren fraværende.
Det mener vi i Fn-sambandet er en stor svakhet i et dokument som skal vise sammenhengen mellom skolens formål og innhold. Verden rykker stadig nærmere norske klasserom og definerer i større grad enn før hva elevene er opptatt av. I deres digitale hverdag er flyktningkrisen, terrorangrep og klimaendringer bare et tastetrykk unna. Da må skolen som gi elevene kunnskap og ferdigheter for å kunne reflektere, forstå og engasjere seg.
I forslaget som nå er på høring er det vanskelig å få øye på det globale perspektivet og en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling. Norge har forpliktet seg til FNS bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mål fire er å sikre god utdanning for alle. Det betyr at vi vil bli målt på hvorvidt nasjonale utdanningsstrategier, læreplaner, lærerutdanningen og elevvurderinger integrerer, utdanning for globalt medborgerskap, utdanning for bærekraftig utvikling, likestilling og menneskerettigheter.
Erna Solberg har tatt på seg oppgaven å være pådriver for bærekraftsmålene, og mål fire, spesielt. Hvis regjeringen mener alvor må også kunnskapsministeren vise politisk vilje til å bygge bærekraftsmålene inn i selve grunnmuren for norsk skole.
Stortingsmeldingen som kom i fjor høst er tydelig på at eleven skal rustes til globalt medborgerskap og at bærekraftig utvikling skal være et sentralt tema i flere fag. Samspillet mellom sosiale, økonomiske forhold og miljømessige forhold skal ligge til grunn for undervisningen.
Forslaget fra Kunnskapsdepartementet som nå er på hø- ring sier i midlertid lite om de sosial og økonomiske perspektivene for en bærekraftig utvikling. Hvordan kan en konflikt i Midtøsten påvirke oljeprisene, som igjen fører til arbeidsledighet her hjemme? For å forstå disse sammenhengene må læreplanene legge til rette for det.
I høringsforslaget er det klima, miljø og teknologi som er vektlagt. Det er ikke tilstrekkelig for at elevene skal forstå hvordan verden henger sammen. Går dette igjennom vil vi ende opp med et faglig tyngdepunkt i naturfagene langt fra intensjonen om både dybdelæring og tverrfaglighet som Stortingsmeldingen legger opp til.
Nå er arbeidet med nye læreplaner i gang og det er duket for knallharde prioriteringskamper om innholdet i skolen. Vi håper flere tar til orde for å styrke det globale perspektivet i læreplanene. Vi i Fn-sambandet mener at framtidens skole i større grad må gjenspeile den verden vi er en del av. Den nye læreplanens generelle del skal være en høyere himmel over skolehverdagen, og sikre at skolen blir mer enn en læringsfabrikk. Da trenger vi et bærekraftig verdigrunnlag for skolen med et tydelig globalt perspektiv.
❞ Vi håper flere tar til orde for å styrke det globale perspektivet i læreplanene.