Ventet ti år på fly
Noen venter lenger på fly enn andre. På Kjevik har entusiaster ventet i minst ti år.
For kort tid siden kom flyet, i løse deler i en trailer på E 39 fra en hangar på Sola.
– Målet er å ha det ferdig restaurert til flyplassens 80-års jubileum 1. juni 2019, sier Frithjof Ruud, primus motor og talsmann for en vel kvalifisert dugnadsgjeng på foreløpig 10–15 menn som tripper etter å komme i gang.
Da, etter omtrent 2000 dugnadstimer, kan anslagsvis 300.000 mennesker årlig se Miles Gemini 1A hengende i taket, mens de venter på bagasje fra en tur ute i verden.
Flyet de da kan kikke på var selve flaggskipet i Sørfly A/S, Sørlandets første flyselskap.
Det to motors propellflyet var også utenlands, rett som det var.
Sørfly opererte totalt seks fly i løpet av sin 16 år lange historie. Sentrale navn var flygerne og mekanikerne Finn Erikstad, Einar Jaatun, Ragnar Moi og Johnny Thorsen. Etter en tid kom skipsreder Torry Mosvold inn som sentral aksjonær.
Flyet som nylig kom i løse deler, ble laget i Canada.
KAPPET VINGENE
Det ankom første gang Kjevik via Amsterdam i 1948, som innledning til en mer eller mindre aktiv og til dels turbulent tilværelse som strakk seg 1964. Etter noen år i privat eie, havnet flyet på lageret til Norsk Teknisk Museum i Oslo i 1986, for så å ligge demontert og samle enda mer støv på Flyhistorisk Museum på Sola, i påvente av en rehabilitering som aldri kom.
– Opprinnelig var det en gjennomgående vinge med hovedbjel- ke i tre. I forbindelse med demontering og transport ble vingene i sin tid kappet av. Helligbrøde, mener Frithjof Ruud.
Nettopp den delen av jobben, å feste vingene forsvarlig, anses som den mest utfordrende delen av dugnadsjobben med flyet, selve flaggskipet i Sørfly A/S og selskapets eneste med to motorer og plass til tre passasjerer pluss flyger.
UTEN MOTORER
Motorene, av typen Blackburn Cirrus Minor og med 100 heste- krefter hver, var i likhet med propellene og hjulene ikke sammen med de øvrige delene som nylig ble hentet på Sola.
– Motorene skal ikke erstattes. Flyet blir tungt nok som det blir, med sine 700 kilo hengende i et tak. Men propeller og hjul skal skrus på, sier Frithjof Ruud, til daglig kvalitetssikringsingeniør ved NOV og med fortid fra Orionskvadronen på Andøya og Helikopterservice på Sola.
LN-TAH, som kunne leses i blått på flykroppen, gikk i sine velmaktsdager i rute mellom Kje- vik, Sola, Ålborg, Frederikshavn og Gøteborg, og fikk også til England og Nederland.
INGEN HAVARIER
Utover 1950-tallet var det over og ut med ruteflygning. Fra da av gjaldt charterturer, i tillegg til luftfoto over Sørlandet og oppdragene for Forsvaret med såkalte slepemålsflygninger over det meste av landet.
Etter hvert skrumpet også disse oppdragene inn, og 27. juli 1964 ble flyet solgt til privatmannen Finn Sagerud på Flisa i Hedmark.
Flyets historie forteller ingen ting om havarier og bare én nødlanding. Den foregikk i Hirtshals i 1949.
Formelt sett eies Miles Gemini 1A nå av Vest-agder-museet, som har inngått en 50 år lang disposisjonsavtale med Avinor.
Det er direktør John Olsen særdeles glad for. For museet, som har et rikholdig utvalg innen annen samferdsel, har luftfartshistorie til nå vært et stort hull.