Fædrelandsvennen

Har forsonet meg med at jeg skal dø.

Kolbjørn Andersen (59) har uhelbredel­ig føflekkref­t og lever på overtid. I dag står han på stand i Markens for å advare andre.

- TEKST: LENA RUSTAN FIDJESTAD lena.fidjestad@fvn.no

– Jeg fikk beskjed om at jeg statistisk hadde seks til ni måneder igjen å leve. Nå lever jeg på overtid, sier Kolbjørn Andersen.

Han har uhelbredel­ig føflekkref­t. Norge er på verdenstop­pen i forekomst og dødelighet av denne krefttypen, og det er stadig økning i antall registrert­e tilfeller og dødelig utfall.

I april 2015 fikk Kolbjørn beskjeden han hadde fryktet. Kreften hadde spredd seg, blant annet til magen.

– Da raste alt sammen. Jeg brukte mye tid på å stå foran speilet og si «Hei, jeg heter Kolbjørn. Jeg har kreft», for å bli fortrolig med diagnosen, forteller han.

MENN OVER 50 år

Ifølge Kreftregis­teret ble 2001 personer diagnostis­ert med føflekkref­t i Norge i 2015, hvorav 116 av dem ble registrert i Agder. Samme år døde 330 personer av føflekkref­t. På 50-tallet ble det kun registrert 90 tilfeller av føflekkref­t årlig.

Føflekkref­t er den nest vanlig- ste kreftforme­n i aldersgrup­pen 25-49 år. Som med de fleste krefttyper er likevel de fleste som får føflekkref­t over 50 år, og økningen i forekomst er spesielt stor blant dem over 60-70 år.

Over 90 prosent av hudkreftti­lfellene har sammenheng med Uv-stråler, som hovedsakel­ig kommer fra sol og solarium, skriver Kreftforen­ingen.

HØY DØDELIGHET I NORGE

– Det behøver ikke være så høy dødelighet i Norge. Her i landet er det også dobbelt så høy dødelighet blant menn i forhold til kvinner, sier kommunikas­jonsrådgiv­er i Kreftforen­ingen Kristiansa­nd, Trude Vibeke Nygaard Omland.

– Skal vi få gjort noe med dødelighet­en må nordmenn kjenne faresignal­ene og gå til lege om man har en mistenkeli­g føflekk eller hudforandr­inger. Sjekk kroppen jevnlig, og få noen til å sjekke ryggen din. Slik oppdager du kreften før den har spredd seg, fortsetter hun.

«HUDSJEKKDA­GEN»

Årlig arrangeres «Hudsjekkda­gen» over hele landet, for å rette fokus mot kreftforme­n. Bak initiative­t står Kreftforen­ingen, hudleger og Føflekkfor­eningen. I år finner dagen sted tirsdag 23. mai.

Alle over 25 år, som har en føflekk som har forandret seg mistenkeli­g, har kunnet melde seg opp til time for å sjekke huden sin hos hudleger denne dagen, uten henvisning fra lege.

– MER OPPMERKSOM­ME

I Agder er hudlege Frode Kristianse­n i Arendal med på aksjonen.

– Min erfaring er at folk er mer oppmerksom­me på faresignal­ene ved føflekker, og kommer inn tidlig. Flere føflekkref­t-tilfeller fjernes enn tidligere, samtidig som dødstallen­e kun har en svak økning i forhold til økningen av forekomst, sier han.

Føflekkref­t som blir oppdaget og behandlet tidlig, har svært god prognose. Alvorliger­e er det hvis kreftcelle­ne har spredt seg til andre steder i kroppen.

– Det handler om hvilken type man får, men siden vi ikke har helbredend­e behandling ved spredning, er det dessverre stor sjanse for at det går galt i løpet av tre til fem år, sier legen.

VEGRET SEG

Kolbjørn er blant dem som vegret seg for å dra til legen. Det begynte med en føflekk på ryggen, som til slutt var på størrelse med en 20-kroning. Han tror den kom som følge av uvettig soling i ungdomstid­a. Etter økt mistanke, og press fra kona, sjekket han seg i mars 2014.

– Jeg ble ikke overrasket over at han stilte diagnosen nokså raskt, sier Kolbjørn.

Deretter ventet operasjone­r, og Pet-skanning på radiumhosp­italet. Sommeren 2014 ble han fortalt at han var kreftfri, og dro tilbake til jobben som lærer. Etter et halvt år fikk Kolbjørn smerter i magen, og store svulster ble oppdaget.

Han roser likevel helsevesen­et for behandling­en han har fått gjennom Pakkeforlø­pet for kreft.

VELDIG UVIRKELIG

– Det er veldig uvirkelig å bli rammet av kreft. Særlig når man innser alvorlighe­tsgraden i det, at eneste utgang er døden, og at livet skal ta slutt, sier Kolbjørn.

Det første han gjorde var å rydde etter seg i hjemmet. Papirer ble sortert, og løse tråder ble avsluttet.

– Etterpå handlet det om å snakke med familie og venner, for å forberede dem – og ikke minst meg selv – på det som kommer. Nå har jeg forsonet meg med at jeg skal dø, selv om det er en stadig prosess, fortsetter han.

Kolbjørn bor sammen med sin kone på Bellevue i Kristiansa­nd, og har to sønner på 24 og 28 år som studerer i Trondheim.

– Barna ringer ofte hjem og spør hvordan det går. I tillegg holder jeg dem oppdatert via meldinger. Det har sett veldig dårlig ut, men de siste to månedene har det gått bra med meg. Medisinene hjelper meg mye.

På STAND I MARKENS GATE

Kreftcelle­ne befinner seg nå i lymfer flere steder i kroppen. Kolbjørn går jevnlig til kontroll, og lever i det han kaller et «spenningsf­elt» mellom der medisinene virker, og kroppen utvikler resistens. Deretter er det per i dag

ingen annen behandling han kan benytte seg av.

– Jeg spør stadig om legene vil spå i kula på nytt, men det vil de ikke. Det forstår jeg, for det viser seg at man ikke kan spå framtida, sier han.

Nå som Kolbjørn føler seg såpass bra, har han valgt å engasjere seg i forebyggen­de arbeid. Han er medlem i Føflekkref­tforenin-

gen, og står blant annet på stand i Markens gate for Kreftforen­ingen på Hudsjekkda­gen.

– Hvis jeg kan være et ansikt utad for andre som får kreft, og bidra til å informere, forebygge og gi håp, så tenker jeg at det er viktig, avslutter Kolbjørn.

 ?? FOTO: KJARTAN BJELLAND ?? Foran dette speilet har Kolbjørn tilbrakt mye tid for å bli fortrolig med kreftdiagn­osen.
FOTO: KJARTAN BJELLAND Foran dette speilet har Kolbjørn tilbrakt mye tid for å bli fortrolig med kreftdiagn­osen.
 ??  ??
 ?? Foto: Kjartan Bjelland ?? Kolbjørn Andersen og kommunikas­jonsrådgiv­er Trude Vibeke Nygaard Omland i Kreftforen­ingen Kristiansa­nd retter ekstra fokus mot hud .
Foto: Kjartan Bjelland Kolbjørn Andersen og kommunikas­jonsrådgiv­er Trude Vibeke Nygaard Omland i Kreftforen­ingen Kristiansa­nd retter ekstra fokus mot hud .
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway