Har forsonet meg med at jeg skal dø.
Kolbjørn Andersen (59) har uhelbredelig føflekkreft og lever på overtid. I dag står han på stand i Markens for å advare andre.
– Jeg fikk beskjed om at jeg statistisk hadde seks til ni måneder igjen å leve. Nå lever jeg på overtid, sier Kolbjørn Andersen.
Han har uhelbredelig føflekkreft. Norge er på verdenstoppen i forekomst og dødelighet av denne krefttypen, og det er stadig økning i antall registrerte tilfeller og dødelig utfall.
I april 2015 fikk Kolbjørn beskjeden han hadde fryktet. Kreften hadde spredd seg, blant annet til magen.
– Da raste alt sammen. Jeg brukte mye tid på å stå foran speilet og si «Hei, jeg heter Kolbjørn. Jeg har kreft», for å bli fortrolig med diagnosen, forteller han.
MENN OVER 50 år
Ifølge Kreftregisteret ble 2001 personer diagnostisert med føflekkreft i Norge i 2015, hvorav 116 av dem ble registrert i Agder. Samme år døde 330 personer av føflekkreft. På 50-tallet ble det kun registrert 90 tilfeller av føflekkreft årlig.
Føflekkreft er den nest vanlig- ste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år. Som med de fleste krefttyper er likevel de fleste som får føflekkreft over 50 år, og økningen i forekomst er spesielt stor blant dem over 60-70 år.
Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med Uv-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium, skriver Kreftforeningen.
HØY DØDELIGHET I NORGE
– Det behøver ikke være så høy dødelighet i Norge. Her i landet er det også dobbelt så høy dødelighet blant menn i forhold til kvinner, sier kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen Kristiansand, Trude Vibeke Nygaard Omland.
– Skal vi få gjort noe med dødeligheten må nordmenn kjenne faresignalene og gå til lege om man har en mistenkelig føflekk eller hudforandringer. Sjekk kroppen jevnlig, og få noen til å sjekke ryggen din. Slik oppdager du kreften før den har spredd seg, fortsetter hun.
«HUDSJEKKDAGEN»
Årlig arrangeres «Hudsjekkdagen» over hele landet, for å rette fokus mot kreftformen. Bak initiativet står Kreftforeningen, hudleger og Føflekkforeningen. I år finner dagen sted tirsdag 23. mai.
Alle over 25 år, som har en føflekk som har forandret seg mistenkelig, har kunnet melde seg opp til time for å sjekke huden sin hos hudleger denne dagen, uten henvisning fra lege.
– MER OPPMERKSOMME
I Agder er hudlege Frode Kristiansen i Arendal med på aksjonen.
– Min erfaring er at folk er mer oppmerksomme på faresignalene ved føflekker, og kommer inn tidlig. Flere føflekkreft-tilfeller fjernes enn tidligere, samtidig som dødstallene kun har en svak økning i forhold til økningen av forekomst, sier han.
Føflekkreft som blir oppdaget og behandlet tidlig, har svært god prognose. Alvorligere er det hvis kreftcellene har spredt seg til andre steder i kroppen.
– Det handler om hvilken type man får, men siden vi ikke har helbredende behandling ved spredning, er det dessverre stor sjanse for at det går galt i løpet av tre til fem år, sier legen.
VEGRET SEG
Kolbjørn er blant dem som vegret seg for å dra til legen. Det begynte med en føflekk på ryggen, som til slutt var på størrelse med en 20-kroning. Han tror den kom som følge av uvettig soling i ungdomstida. Etter økt mistanke, og press fra kona, sjekket han seg i mars 2014.
– Jeg ble ikke overrasket over at han stilte diagnosen nokså raskt, sier Kolbjørn.
Deretter ventet operasjoner, og Pet-skanning på radiumhospitalet. Sommeren 2014 ble han fortalt at han var kreftfri, og dro tilbake til jobben som lærer. Etter et halvt år fikk Kolbjørn smerter i magen, og store svulster ble oppdaget.
Han roser likevel helsevesenet for behandlingen han har fått gjennom Pakkeforløpet for kreft.
VELDIG UVIRKELIG
– Det er veldig uvirkelig å bli rammet av kreft. Særlig når man innser alvorlighetsgraden i det, at eneste utgang er døden, og at livet skal ta slutt, sier Kolbjørn.
Det første han gjorde var å rydde etter seg i hjemmet. Papirer ble sortert, og løse tråder ble avsluttet.
– Etterpå handlet det om å snakke med familie og venner, for å forberede dem – og ikke minst meg selv – på det som kommer. Nå har jeg forsonet meg med at jeg skal dø, selv om det er en stadig prosess, fortsetter han.
Kolbjørn bor sammen med sin kone på Bellevue i Kristiansand, og har to sønner på 24 og 28 år som studerer i Trondheim.
– Barna ringer ofte hjem og spør hvordan det går. I tillegg holder jeg dem oppdatert via meldinger. Det har sett veldig dårlig ut, men de siste to månedene har det gått bra med meg. Medisinene hjelper meg mye.
På STAND I MARKENS GATE
Kreftcellene befinner seg nå i lymfer flere steder i kroppen. Kolbjørn går jevnlig til kontroll, og lever i det han kaller et «spenningsfelt» mellom der medisinene virker, og kroppen utvikler resistens. Deretter er det per i dag
ingen annen behandling han kan benytte seg av.
– Jeg spør stadig om legene vil spå i kula på nytt, men det vil de ikke. Det forstår jeg, for det viser seg at man ikke kan spå framtida, sier han.
Nå som Kolbjørn føler seg såpass bra, har han valgt å engasjere seg i forebyggende arbeid. Han er medlem i Føflekkreftforenin-
gen, og står blant annet på stand i Markens gate for Kreftforeningen på Hudsjekkdagen.
– Hvis jeg kan være et ansikt utad for andre som får kreft, og bidra til å informere, forebygge og gi håp, så tenker jeg at det er viktig, avslutter Kolbjørn.