– Norge leder an i å svekke flyktningers rettigheter

Med instruksen som kan frata somaliere flyktningstatus, leder Norge an i svekkelsen av flyktningers rettigheter internasjonalt, mener NOAS.

Organisasjonen lanserte tirsdag en nettside om «rikets tilstand» på asylfeltet.

– I løpet av 2016 er norsk asylpraksis blitt strammet veldig mye inn. Mange av de viktigste innstrammingene skyldes ny forvaltningspraksis som regjeringen har gjennomført uten støtte fra Stortinget, sier politisk rådgiver Mari Seilskjær til NTB.

En ny norsk vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har ført til at Norge er et av landene i Europa som avslår størst andel av asylsøknader fra afghanere.

USTABIL SITUASJON

Det er likevel et annet felt som gjør NOAS særlig bekymret. Regjeringen har varslet 1.600 somaliere som har fått beskyttelse i Norge om at de kan miste statusen som flyktninger. Instruksen er forankret i asylforliket, der flertallet på Stortinget blant annet ble enige om at flyktningstatusen kan tilbakekalles. Etter at al-shabaab trakk seg ut av den somaliske hovedstaden høsten 2012 er det trygt nok der, mener regjeringen.

– Det store problemet er at regjeringen instruerer om at flyktninger også kan sendes tilbake til en ustabil sikkerhetssituasjon. Det har vært noen forbedringer i Mogadishu, men det er langt

❞ Det store problemet er at regjeringen instruerer om at flyktninger også kan sendes tilbake til en ustabil sikkerhetssituasjon. MARI SEILSKJÆR,

unna å være de vesentlige og varige forbedringene som flyktningkonvensjonen krever for at man skal kunne ta fra flyktninger statusen de har fått etter at de har bodd flere år i Norge, sier Seilskjær.

– Her er Norge en versting og leder an i å svekke flyktningers rettigheter, fortsetter hun.

Hun synes det er paradoksalt at nettopp rike Norge går foran, som for tiden har færre asylankomster enn på mange år.

– Man er jo opptatt av signaler i asylpolitikken. At vi går så langt i å ikke ha respekt for de internasjonale forpliktelsene, gjør også det generelle arbeidet for menneskerettigheter vanskeligere, mener hun.

Seilskjær bruker Kenyas ønske om å stenge en flyktningleir som eksempel.

– Det blir vanskelig å argumentere mot Kenyas forsøk på å stenge verdens største flyktning- politisk rådgiver leir, Dadaab. Leiren huser om lag 250.000 flyktninger, de fleste fra Somalia.

– FRASKRIVER SEG ANSVAR

Sjefen for European Council on Refugees and Exiles (ECRE) Catherine Wollard mener europeiske lands innstramminger gjør det vanskeligere å finne internasjonale løsninger på verdens flyktningproblem.

– Opplevelsen er at Europa ikke tar sin del av ansvaret. Da er det umulig for Europa å overtale andre land til å bedre forholdene for flyktninger og ta større ansvar.

ECRE samler et hundretall organisasjoner som jobber med asylsøkeres og flyktningers rettigheter.

Europas stengte grenser skaper også problemer for målet om å få kontroll med folkeforflytninger fra for eksempel Afrika, mener Wollard. Hun viser til at EU vil ha kontroll med migrasjonsstrømmen som hovedtema når europeiske og afrikanske statsog regjeringssjefer møtes til toppmøte i november.

– Dette blir tatt negativt imot på det afrikanske kontinentet. Når ikke Europa vil godta mobilitet og lovlig migrasjon, har de ingen interesse av å samarbeide om å kontrollere det bedre, sier hun.

Hun påpeker at penger sendt fra folk i eksil er svært viktig for økonomien i mange afrikanske land, ofte viktigere enn bistandspenger.