Tvangsavkristning

Når man leser innlegg i avisen om alle forskjellige meninger og påstander, om oss som ønsker å leve ut en Kristen tro, kan man undre seg over engasjementet til de som ikke ønsker å tro.

●● Hvorfor er det så vanskelig å akseptere, at vi faktisk er en del helt oppegående mennesker, som tror at Bibelen er sann, og at det Hellige ord er Guds budskap til mennesket. Hvis man tror at Bibelens ord er sannhet, da er det meningsløst ikke å forsøke å følge sannheten. På den andre siden, tar de kristne feil da er vi midt i det Paulus beskriver i 1 kor 15 v 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Hvorfor er dette så provoserende for noen ikke troende. Hvorfor gidder de bry seg, og til dels komme med egne meninger, forklaringer, og tolkinger, av noe de ikke tror på?

Jeg undres - bunner det ut i frykt for at de selv tar feil, at hvis budskapet faktisk er fra en skapende Gud, da er det et feilskjær av dimensjoner ikke å tro det? Bibelen er klinkende klar på, at her handler det ikke om tvang - Tro er ikke en prestasjon men en gave, til den som tar imot.

Det som er mer alvorlig er når utsagnene blir ekstremistiske holdninger, som vil forby alt som har med religion og overbevisning å gjøre, når disse innbilske mennesker ønsker å bryte demokratiske rettigheter, og ikke lenger vil tillate den frie tanke, at den som vil leve annerledes enn den gemene hop, skal tvinges inn et mønster som passer det rådende flertall.

Vi må ikke glemme Voltaire sin berømte sætning ” Jeg er uenig i alt du siger, men vil til min død forsvare din rett til at uttrykke det”. EBBE BOEL PEDERSEN, Kristiansand