Asmund Dovland til minne

●● En hederlig sambygding i Vegusdal er gått bort. For ganske nøyaktig et år siden møtte jeg Asmund Dovland utenfor hjemmet på Dovland i ferd med å gjøre hagearbeid. I løpet av samtalen ga Asmund uttrykk for at helsa hans ikke var god lenger. Dette var en ny og uventet melding å få fra Asmund som hadde vært frisk hele livet. Så vet vi at siste livsfasen tilbrakte han på sykehjemmet på Birkeland og døde der 87 år gammel.

Opp gjennom alle årene har vi som bodde og vokste opp på Røyland hatt stor glede av kontakt med naboene på Dovland. Utallige spaserturer har gått forbi «Der Heime», - gården som ligger så vakkert og idyllisk til ved Dovlandsvannet. Alltid merket vi oss de velstelte og velholdte husene rundt gårdstunet «Der Heime», - med hager, plener og blomsterbed, et miljø preget av orden og ryddighet.

Her bodde Asmund med sin familie og hadde arbeid som bonde på gården gjennom et langt liv. I tillegg hadde han virke på andre områder i bygda. Mang en skogsarbeider i Vegusdal har hatt kontakt med Asmund som tømmermåler og - merker. Når vintersesongens tømmerhogst var avsluttet og tømmeret lagt i stabler ved transportveiene, kom Asmund med tømmerklave, påhogger og måleband for å foreta oppmåling og merking. Store kvanta tømmer har gjennom en årrekke blitt registrert og notert av hans hånd før videre transport.

Asmund hadde også en lang periode som postbud - fra tidlig på 1950-tallet til utpå 90-tallet. Postruta gikk fra Engesland til Vestre Fidjeland der grusveien til dels var ganske miserabel, spesielt i vårløsningen. Da hendte det ikke sjelden at traktor var eneste transportmiddel. Mang en gang har vi møtt Asmund ved postkassa ved levering av aviser, post og papirer som skulle underskrives, penger som skulle betales eller mottas og mer. All post til forsendelse ble den gang lagt i kassa og ekspedert videre av Asmund.

Vegdølene kjenner også Asmund som banksjef i Vegusdal Sparebank gjennom flere år. Som en av landets minste sparebanker med åpningstider en til to dager i uka, hadde den en nyttig og kjærkommen funksjon i et lite bygdesamfunn når det var behov for å spare og låne penger.

Asmund satte gode spor etter seg, - i alle tjenester han utførte til nytte for bygda Vegusdal og på grunn av den medmenneskelige person han selv var: alltid hyggelig å prate med, vennligsinnet, rettskaffen og ærlig, et ordensmenneske, lun og med smil og latter til stede. Han var en person det sto respekt av.

Asmund er gått bort, men de mange gode minnene etter han lever videre i tankene. Han har - som det står i en kristen sang: «latt ankret falle og er i havn i ly for brenningens vover.»

Fred over Asmunds gode minner!