Politikerne må holde opp å snakke om signalbygg.
SKMU ønsker 40 millioner kroner fra det offentlige. Eks-skmu-direktør Høyersten får én million mennesker til Aros med langt mindre i støtte.
– Vi får 25 millioner kroner i offentlig støtte, og sender mer enn det tilbake i skatt. Vi har en egeninntjening på 75 prosent. I Norge er det en annen holdning hvor man lett forutsetter at mye av kulturfinansieringen kommer fra det offentlige, sier Erlend Høyersten.
Den tidligere Skmu-direktøren (2004-2009) har siden 2014 ledet kunstmuseet Aros i Aarhus. Siden da har det årlige besøket steget fra 600.000 til én million mennesker, noe som gjør Aros til Skandinavias best besøkte museum. Samtidig er altså den offentlige støtten (32 millioner omregnet til norske kroner) til museet langt mindre enn de 40 millioner kronene som SKMU planlegger i driftsmidler fra stat, fylkeskommune og kommune.
«RIKTIG ANSETTELSE»
En million mennesker i året var også besøkstallet til Dyreparken i Kristiansand i 2016. Det var herfra SKMU hentet sin nye direktør Reidar Fuglestad. Ansettelsen har høstet både oppmerksomhet og kritikk ettersom Fuglestad helt mangler kunstfaglig bakgrunn.
– I utgangspunktet mener jeg en kunstinstitusjon skal ledes av en person med kunstbakgrunn. Likevel synes jeg det har vært riktig å ansette Fuglestad etter- som det nå skal reises et bygg og startes et prosjekt som krever solid oppbacking fra det lokale næringslivet. I en slik fase er det viktig med nettverk som kan skape lokalt eierskap, sier Høyersten.
Må ANSETTE RIKTIG
Han liker planene på Silokaia:
– Jeg synes dette er et tøft prosjekt som jeg har tro på. Jeg liker at man gjør noe nytt i stedet for bare det som er forventet, sier Høyersten.
– Nå avhenger svært mye av hvem som blir ansatt som kunstnerisk leder. Erik Fuglestad har jo sagt at han alltid vil ansette folk som er dyktigere enn ham selv, og i denne sammenhengen vil enhver kunsthistoriker vite mer enn ham. Det gjelder bare å ansette den riktige, sier Høyersten.
Han tror også det kan ta tid før SKMU blir den destinasjonen styret håper på:
– Det har tatt Aros tretten år å komme dit det er i dag, og det er en svært hurtig utvikling. Det er tre faktorer som er viktige når du skal bygge en slik institusjon: appell, relevans og integritet. Har du bare appell blir du etter noen år uaktuell. Har du bare fokus på integritet blir du lett uaktuell i din samtid. Du må nemlig også hele tiden ha relevans for publikum, sier direktøren og fortsetter:
– Alle kan bygge et bygg. Politikerne må holde opp å snakke om hvor viktig det er å reise et signalbygg når de ennå ikke vet hva signalbygget skal symbolisere. Det viktige er hva man vil gjøre med bygget og hva det skal inneholde. Da Aros bygde Regnbuen for noen år siden vakte bygget mye nysgjerrighet, men så måtte man investere i et innhold som fikk folk til å snakke, sier Høyersten.
TREKKER FOLK
En undersøkelse viste nylig at de besøkende til Aros legger igjen 110 millioner danske kroner i Aarhus. (140 millioner norske kroner.)
– Og vi vet at store firma lander internasjonale avtaler eller får utenlandske selskap til å etablere seg i byen fordi de kan peke på Aros og det attraktive kulturlivet i byen, sier Høyersten.
– I norsk næringsliv tenker man gjerne at finansiering av kunst er et statlig anliggende. I stedet sender man heller sponsormidlene til skisporten som jo ingen andre i hele verden bryr seg om.