Nå mønstrer de av på Statsarkivet

Som arkivbruker og kollega ønsker jeg å takke for hjelp, faglig støtte og inspirasjon gitt av de medarbeiderne som nå slutter på Statsarkivet i Kristiansand.

Hvorfor trengs det å skrive i avisa om dette? De som jobber i statsarkivet får mye takknemlighet og ros fra brukere. Mang en eiendomssak, erstatningssak eller saker som gjelder den enkeltes velferd blir løst i møte med statsarkivets medarbeidere. Når en ny nabo flytter gjerdet eller har andre synspunkter på veirett eller båtplass enn deg, kan de ansatte på statsarkivet med sin kildeog lokalkunnskap være gode å ha. Trengs det informasjon til å fastsette pensjon, arveforhold eller en erstatningssak, - da er statsarkivet godt å ha. Mange blir veldig glade for å få løst slike floker særlig fordi de selv, men også de som har veiledet dem i offentlig forvaltning, ikke vet at svaret kan ligge i arkivene. Statsarkivet og medarbeiderne der betyr mye ikke bare for den enkelte, men for næringsliv og samfunnsliv. Derfor ønsker jeg å takke i avisa. Mange brukere møter statsarkivet en eller et par viktige ganger i livet. Andre som er interessert i slekt, lokalhistorie eller som driver historiefaglig forskning, er avhengige av veiledning i arkivene og kildematerialet i statsarkivet.

I løpet av noen få år vil fem faglige ansatte som i en mannsalder har virket på statsarkivet i Kristiansand, ha gått av med pensjon. De siste to slutter i løpet av sommeren, mens enda en trapper ned. Enkelte av dem som har jobbet nært på arkivene, har vært på statsarkivet siden slutten av 1970-tallet. Få har et så godt kjennskap til skriftlig kildemateriale fra Sørlandet som dem. Jeg husker med glede hvordan førstearkivar Kåre Oddleif Hodne sleit med tunge mønstringsprotokoller opp fra magasindypet for at jeg skulle få studere dem. Dette var i den tiden lesesalen var oppe til langt på kveld flere dager i uka, og Hodne lot meg forstå med sin tørre humor hva jeg utsatte ham for. I dag er mesteparten av mønstringsprotokollene digitaliserte og tilgjengelige på Digitalarkivet. Hodne fikk ikke nyte pensjonisttilværelsen og døde så alt for tidlig. Men minne om en kunnskapsrik arkivar og historiker lever. Det er så utrolig mange gode opplevelser som kunne vært nevnt, og jeg er sikker på at mange vil kunne skrive lignende takksigelser fram i tid så lenge vi har et statsarkiv i Kristiansand.