Ukultur i Søgne?
Det siste døgnet har vært spesielt. I Søgne kommunestyre skulle det velges tre personer som skal være forhandlingsutvalg i den kommende prosessen om K3.
Vi har tidligere lest og oppfattet at det kanskje er en ukultur i kommunen. Først og fremst innenfor den administrative ledelsen av kommunen, men jeg lurer på om det er enkelte politikere som ønsker å fremkalle en ukultur i politiske møter også.
Vi opplevde en varaordfører og en av hans partifeller, som etter min mening, opptrådte patetisk. Når varaordføreren hadde ordet og skulle snakke til forsamlingen innledet han hver gang med et ”takk” fra talerstolen uten å gi tilkjenne at han rettet seg til forsamlingen gjennom ordføreren. Partifellen hans, Eikeland, brukte begrepet møteleder når han hadde sine innlegg. Begge gikk litt i surr, men de ville tydeligvis gi tilkjenne at de ikke har respekt for ordføreren. Eikeland har til og med erkjent, på Facebook, at han overfor N247 skulle slutte å titulere Astrid Hilde som ordfører i kommunestyremøtene og heller bruke begrepet møteleder.
En forklaring på det skulle visstnok være at han ikke lengre hadde respekt for henne som ordfører. Under debatten så jeg at ordføreren hadde et smil rundt munnen og var overbærende med de to og valgte ikke å irettesette dem. Det forteller ganske mye om hvilke raus ordfører vi har, men det forteller mye mer om hvilke metoder og virkemidler en varaordfører er villig til å bruke. Han er tross alt den som skal tre inn i ordførerens rolle når det er nødvendig og som gruppeleder for sitt parti har han også et større ansvar for hvordan de opptrer. Etter det jeg så er jeg ikke sikker på om han i det hele tatt passer til dette når han er villig til å utvise et så dårlig skjønn i forhold til en fast kultur og møteform som dette er.
At Eikeland er mer opptatt av å holde sitt løfte til N247 enn å utvise respekt for et kommunestyre og ordfører er selvsagt en forklaring, men ikke forståelig etter min mening. Når han i tillegg forklarer på Facebook at det står i reglementet for kommunestyret at man skal rette seg til møteleder så vitner det om en uvitenhet om møteledelse og form og han misforstår betydningen. I alle de kurs om møteledelse for institusjoner og organisasjoner jeg har deltatt på, har jeg lært at man skal tale til en forsamling gjennom mø- teleder. Eksemplene er mange: ”I Stortinget tales det gjennom Presidenten, I by- og kommunestyrer gjennom Ordføreren, i bedriftsstyrer gjennom Styreleder”. I frivillige, veldedige organisasjoner og for eksempel idrettslag og andre foreninger skal man også henvende seg gjennom møteleder, men da brukes for det meste begrepene leder eller dirigent. Et kommunestyre er et betydningsfullt forvaltningsorgan og som krever noe mer respekt enn lag og foreninger. Derfor brukes tittelen på møteleder, som er ordfører.
Jeg satt som forhandlingsleder for AP når vi hadde forhandlingene om de ulike vervene etter valget i 2015. Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til FRP den gangen, men alt tydet på at det skulle være et godt samarbeid og at vi måtte erkjenne at det i enkelte saker ville være ulike oppfatninger. Det ble den gangen hevdet fra begge sider at saklighet og ryddighet måtte gjelde og ville være avgjørende for det gode samarbeid. Jeg kan ikke med den beste vilje si at møtet på mandag vitnet om at denne intensjonen er gjeldende.
❞ Vi opplevde en varaordfører og en av hans partifeller, som etter min mening, opptrådte patetisk.