Fikk bot for overvåkningsbilder på nett
Tor Sigurd Bransdal var lei av tyveri fra bedriften og gikk ut med overvåkningsbilder. Det endte med en stor bot mot Bransdal. Tyvene slapp unna.
Tor Sigurd Bransdal fikk bot etter at han la ut overvåkningsbilder fra et tyveri fra bedriften sin. Tyvene slapp unna.
Overvåkningsbilder fra natten da tyveriet ble begått, ble lagt ut på bedriftens Facebook-side. Nå har Tor Sigurd Bransdal fått to brev. Et fra politiet der saken blir henlagt og et fra Datatilsynet som varsler at han vil få en bot på 75.000 kroner for å ha publisert bildene.
– Jeg visste at det var på grensen å legge ut bildene. Men jeg gjorde det i frustrasjon over at saker som jeg anmelder blir henlagt, og at de som står bak bare slipper fri, forteller Bransdal.
Han eier Vågsbygd Bilverksted, en bedrift som har 12 ansatte. I tillegg har han startet opp firmaet Tilhengersenter Sør som blant annet leier ut stillaser. Natt til 13. mai i år ble et av stillasene stjålet. Det var da Bransdal gjorde et forsøk på å finne ut hvem som stod bak.
LA UT BILDE
På overvåkningsbildene Bransdal fant fram til dagen etter, kunne han se to personer som står ved inngangsdøra rundt kl 03.00. Senere på filmen kan han se at den ene personen står ute ved innkjørselen.
Stedet der stillaset lå, var ikke overvåket med kamera.
– Jeg hadde aldri lagt ut disse bildene hvis jeg ikke var overbevist om at det var disse som stod bak. Jeg kunne tydelig se at den ene av dem stod og holdt vakt ved innkjørselen, sier Bransdal.
Han fikk stor respons på innlegget, og det ble delt så mange ganger og fikk så mange kommentarer at Bransdal til slutt bestemte seg for å fjerne det.
FIKK BOT
Men før innlegget var fjernet, hadde Datatilsynet fått tips om bildene. I begynnelsen av juni fikk han varsel om at han vil få en bot på 75.000 kroner.
Bildene er ifølge brevet egnet til å identifisere personene. Datatilsynet mener det derfor et klart brudd på forbudet om å utlevere personopplysninger. Datatilsynet mener også det er snakk om selvtekt, altså at bedriften har tatt loven i egne hender.
Politiet fikk også bildene, men de henla saken omtrent samtidig med den begrunnelsen at det ikke hadde kommet fram nok opplysninger til at personene kunne identifiseres.
– Det virker helt meningsløst at jeg må bruke tid og penger på dette. Det jeg har prøvd på, er å sikre egne eiendeler. Men her er det jeg som blir straffet, mens de som står bak tyveriet bare har gått fri, sier Bransdal.
Han kommer til å engasjere advokat i saken. I tillegg har bystyremedlem Vidar Kleppe (Dem) interessert seg for saken og mener hele regelverket må tas opp med justisministeren.
– Dette er dypt urettferdig og en demonisering av en hedersmann som kun vil forsvare seg når han blir utsatt for tyveri. I stedet er det han som blir framstilt som kriminell. Om ikke Per Willy Amundsen vil gripe inn, kan han holde så mange festtaler han bare vil, sier Kleppe.
– KRENKELSE
Datatilsynet kan ikke gå inn og kommentere enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at de fra tid til annen har saker der overvåkningsbilder blir publisert.
– Dette fremstår ofte som en form for selvtekt der den enkelte påtar seg oppgaver som samfun- net har lagt til andre. Å etterforske og påtale en kriminell hendelse, er eksempelvis en oppgave som ligger hos politiet og påtalemyndigheten, ikke hos den enkelte borger. I tillegg kan slike publiseringer medføre en form for forhåndsdømming som kan få konsekvenser for den enkeltes rettssikkerhet. For eksempel hvis slike bilder blir publisert med en overskrift «tyv», sier Elisabeth Krauss Amundsen, juridisk rådgiver i Datatilsynet.
Reglene om kameraovervåking i personopplysningsloven åpner ifølge Amundsen opp for at man kan utlevere bilder til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger. Å publisere de samme bildene på nettet er derimot ikke lov med mindre de som er avbildet samtykker til det.
– Men dette skjer ofte når noen opplever at andre tar seg inn på deres eiendom og begår tyveri. Blir ikke det tillagt vekt?
– Vi forstår at man kan føle seg hjelpeløs i en slik situasjon. For eksempel hvis man opplever at politiet ikke har anledning til å følge opp saken slik som man selv ønsker. Men fra vårt ståsted er dette en feil måte å gjøre det på. Personopplysningsloven åpner ikke opp for at det å bli utsatt for en krenkelse gir deg rett til å snu deg rundt og krenke en an- nens personvern.
HAR KLAGET
Brevet fra Datatilsynet er et varsel om bot, og Tor Sigurd Bransdal har anledningen til å sende inn et tilsvar.
Her skriver han blant annet at det er underlig at politiet sier det ikke er kommet nok opplysninger til å identifisere gjerningsmennene, mens Datatilsynet sier personene på bildet kan identifiseres.
Vidar Kleppe reagerer på at dette blir regnet som selvtekt.
– Det er jeg helt uenig i. Dette er kun et forsøk på å verne om lovlige arbeidsplasser.
Datatilsynet svarer dette om hvorfor denne type forhold blir regnet som selvtekt:
– Det sentrale for oss er hva slags personopplysninger som blir publisert. Det en forskjell på å etterlyse sin egen bil som stjålet og legge ut et bilde der man tydelig kan se personen som stjeler bilen. Det første vil være å offentliggjøre en opplysning som kan knyttes til deg selv. Det andre vil være å publisere en personopplysning om en annen person, sier Elisabeth Krauss Amundsen