På tide å analogisere
Akkurat nå som vi har startet digitaliseringen? Ja, og nettopp nå, for fremover vil jobbene som krever sjel være der til dem som har evne til å prosessere samfunnets X-faktorer.
Jeg jobber daglig med automatisering og produktivitet i ulike virksomheter. Når jeg spør om hva de vil oppnå med mer tid, svarer de at de ønsker forbedre og skape nye produkter. Like ofte føyer de til: «…men vi har ikke tid nok til å effektivisere oss.»
For den som åpner døren for roboter og automatisering, er denne tiden nå innen rekkevidde.
Robotene er både tid- og kostnadsreduserende og kvalitets-økende, fordi vi unngår menneskelige feil. Det er ikke til å unngå at robotteknologien kommer til en arbeidsplass nær deg. Det beste er å ønske den velkommen.
Er det litt skummelt å digitalisere vekk sine egne arbeidsoppgaver?
Slett ikke. Teknologistrategen Silvija Seres sier at i fremtidens arbeidsmarked vil vi ha en større andel yrker hvor man trenger en sjel til å gi vurderinger. Slik kan vi utnytte akkurat det mennesket gjør veldig bra – være irrasjonelle. Mens maskinene enkelt regner verdier i kroner, prosent eller grader, utgjør faktorer som etikk, sult, smerte, vennskap, latter, humor, sorg og empati bare en kort liste over evnene vi beregner best selv, analogt. Her har evolusjonen gjennom millioner av år gjort mennesket suverent i all dets kompleksitet. Dersom målet er å få tid til å behandle det analoge, har vi fortsatt verktøyet til å løse små og store verdensproblemer.
Vi lever i en halvveis automatisert verden. Undrene vaskemaskinen og telefonen tilfører dagens samfunn, spanderer vi sjeldent en tanke. Hvor stor del av din egen kontordag foregår foran en datamaskin, og når bruker du blyant, ark eller stemmen, når store deler av informasjonen vi behandler er digital?
Det digitale er bare en ganske ny menneskelig oppfinnelse, som lar oss lagre informasjon på dingser. Når du skriver dine tanker inn på en datamaskin, lagres det umiddelbart digitalt uten at du trenger å lagre alt i din mentale harddisk.
Fordi mennesket ikke er skapt for å behandle digital informasjon, har vi dingser som skjermer og printere, som viser oss informasjonen slik den ble lagret og i formater hjernen vår kan tolke. Det er unaturlig, absurd – og samtidig veldig kult at vi har funnet opp noe som våre hjerner ikke kan oppfatte og bruke, med dingser som gir oss mulighet til å bruke informasjonen til nyttige (og unyttige) ting – for deling og sam- handling.
Vi bryr oss ikke lenger om teknologiens motorfunksjoner og hva som ligger under panseret. Vi forventer at maskiner leser og behandler informasjonen selv. Når vi mennesker i dag brukes til slike oppgaver, tar vi rollen til en maskin. Det er vi ikke gode på, og mange blir utmattet og syke. Maskiner kan gjøre mye mer, mye raskere, mye billigere og mye bedre. For eksempel viste Microsoft en oversettelsesdemonstrasjon av hele Wikipedia. 3 milliarder ord fra engelsk til spansk på 0,1 sekund.
Vi kan være tilstede for våre kolleger, våre nærmeste og andre som trenger oss. Vi kan skape noe nytt og bestemme hva våre maskiner skal hjelpe oss med. Vi kan prate sammen mer enn før, med senkede skuldre.
Få med dine ledere, dine kolleger og fagforeninger om dere har det. Still disse spørsmålene:
Hva ønsker jeg å bruke tiden min på? Hvilken ekstra verdi kan jeg bidra med? Lag en plan for hva som skal til for å komme dit, for hver enkelt person.
Jeg tror at en slik involvering vil skape noe bedre og mer verdifullt enn du har i dag. Og bare slik kan man motivere folk til å bidra i digitaliseringen. Lønnsutgiftene er de samme, men gleden og verdien av din virksomhet får et løft, for det skal være givende og gøy å gå på jobb.
Ha en fortsatt god analog dag, og lykke til med digitaliseringen!
❞ Fordi mennesket ikke er skapt for å behandle digital informasjon, har vi dingser som skjermer og printere, som viser oss informasjonen slik den ble lagret og i formater hjernen vår kan tolke.