Høyre på defensiven

Blant Høyres strateger har borgerlig kaos vært sett på som den største trusselen mot ny, borgerlig valgseier. En større fare nå ser ut til å være den fallende oppslutningen om Høyre selv.

Nesten helt siden forrige stortingsvalg har strid og uenighet blant de ikke-sosialistiske partiene blitt sett på som den største trusselen mot Ernas Solbergs store drøm: åtte år ved makten. I forlengelsen av dette har mye av diskusjonen handlet om Venstres kamp mot sperregrensen som en viktig forutsetning for at de borgerlige partiene skal kunne beholde flertallet ved høstens valg.

Men målingene inn mot sommeren tyder på at Høyres strateger bør være vel så bekymret for oppslutningen om eget parti. Ved inngangen til valgkampen sliter det største regjeringspartiet.

Ifølge en oversikt Vårt Land har innhentet fra nettstedet pollofpolls.no ligger Høyre hele ni prosentpoeng under den oppslutningen partiet hadde for fire år siden. I juli 2013 sa i gjennomsnitt 32 prosent at de ville gi sin stemme til Erna Solbergs parti. Nå er den tilsvarende oppslutningen på 23 prosent. Det er nesten fire prosentpoeng lavere enn valgresultatet i 2013.

Denne nasjonale trenden ga seg også utslag i den lokale meningsmålingen vi presenterte i slutten av juni. Den viste at Høyre gikk tilbake Statsminister Erna Solberg H) under et besøk Sandefjord tidligere i sommer. i begge Agder-fylkene; i Vest-agder med hele fem prosentpoeng. Et slikt valgresultat ville betydd et tapt stortingsmandat i det tradisjonelt sterke Høyre-fylket.

Alt dette betyr på ingen måte at Høyre allerede har tapt slaget. Oppsiden for partiet er at det sitter mange potensielle Høyre-velgere på det politiske gjerdet. Men Erna Solberg & co har en stor jobb foran seg når de skal forsøke å mobilisere de anslagsvis 150.000 velgerne som stemte Høyre sist, men ennå ikke har bestemt seg. Partiet har heller ikke historien på sin side. Mens hovedmotstander Ap er kjent for et valgkampmaskineri som ofte klarer å få tidligere velgere fram til stemmeurnene, har Høyre i tre av de fire siste valgene gått tilbake fra juli til selve valgdagen – i gjennomsnitt med tre prosentpoeng.

Det gjenstår bare sju uker til velgerne avgjør hvem som skal styre landet de neste fire årene. Tiden kan bli en knapp ressurs for Høyre.

Høyre har ikke historien på sin side.