En politikk for fremtiden
Arbeidsledigheten faller, veksten i økonomien er på vei opp. Det er kort oppsummert hovedtrenden i norsk økonomi når vi nå runder juli 2017.
kari Henriksen forsøker i sitt innlegg 21.07 å tegne et bilde av det motsatte. For Arbeiderpartiets valgkamp kunne det nok vært en fordel om virkelighetsbeskrivelse var riktig, men det er altså ikke tilfellet for Norge generelt, ei heller for vår landsdel spesielt.
Sørlandet har vært hardt rammet av oljeprisfallet, og flere har vært tvunget til å foreta tøffe nedskjæringer. For de som har mistet jobben har det vært en tung tid, det er det ingen tvil om. Men når det store bildet tegnes så ser vi en landsdel og et næringsliv som møter fremtiden med optimisme. Det var også konklusjonen til sjefsøkonom i Sr-bank, Kyrre Knudsen, da han presenterte konjunkturbarometer i for Agder, Rogaland og Hordaland.
Næringslivet har vist seg som utrolig robust og omstillingsdyktig. Nå gjelder det bare ikke å glemme lærdommen fra de siste to-tre årene. Bedret konkurransekraft må tas med videre, understreker Kyrre M. Knudsen som også sender en vennlig hilsen til Solberg-regjeringens finanspolitikk. Den er «godt porsjonert» sto det å lese i Fædrelandsvennen 09. mai.
Med Høyre og FRP har vi endelig fått en regjering som ser Sørlandet. Mechatronic Innovation Lab har fått nødvendig støtte for å sette fart på offshorenæringens omstilling, og Nye Veier skal sørge for ny E39 til Stavanger i rekordfart for å nevne noe. Vi må sørge for at det fortsetter også etter valget i høst. Det siste næringslivet på Sørlandet trenger nå er Arbeiderpartiets skatteregning på 15 milliarder.
Henriksen angriper som vanlig regjeringen for å gi skattelette til de rikeste. Hun burde kanskje nevnt at verdiene til Norges 400 rikeste faktisk økte marginalt mer under den rødgrønne regjeringen enn under denne regjeringen? Samtidig er ikke vi i Høyre redde for å være ty- delig på at det er galt med en skattepolitikk som gjør det mer gunstig med utenlandsk eierskap enn norsk. Skattenivået skal fremme vekst og investeringer slik at nye verdier skapes. Det handler om å føre en politikk for fremtiden. En politikk for fremtiden er også grunnen til at regjeringen har satt i gang omfattende reformer for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Arbeiderpartiets svar har vært kritikk for kritikkens skyld, og et varsel om at det meste skal reverseres.
Til slutt tegner Henriksen et skremmebilde om midlertidige ansettelser. Bakgrunnen for endringene regjeringen har gjennomført er at det er mange der ute som står på hver eneste dag i håp om å få en fot inn i arbeidslivet, spesielt blant unge og innvandrere. Ved å mykne opp regelverket for midlertidige ansettelser så vil vi gi de den sjansen de trenger for å vise seg frem, samtidig som vi er tydelig på at faste ansettelser fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Tallene viser at det knapt har vært noen økning i midlertidige ansettelser etter endringene. Konsekvensene for arbeidslivet generelt har med andre ord vært minimale, men for 19-åringen som har søkt jobb etter jobb uten hell kan muligheten for en midlertidig stilling ha vært nøkkelen som åpnet opp for et liv inn i arbeidslivet.
Det er med andre ord mange grunner til å se lyst på fremtiden for både Norge og Sørlandet. Selv ble jeg pappa for første gang i fjor, og aldri har betydningen av en politikk for fremtiden føltes viktigere enn den gjør akkurat nå. Derfor er jeg glad for at regjeringen legger opp til en politikk som sikrer vekst, skaper verdier og gir muligheter for alle, også for kommende generasjoner.
Det siste Norge trenger nå er en Ap-regjering der Jonas Gahr Støre har satt giret i revers. Det vi trenger er fire nye år med fremtidstro og vekst med Erna Solberg bak rattet. Da skaper vi politikk for fremtiden.
❞ Det siste Norge trenger nå er en Ap-regjering der Jonas Gahr Støre har satt giret i revers.