Fædrelandsvennen

Nå skal han vinne den

Lederen av USAS styrker i Afghanista­n, general John Nicholson, vakte presidente­ns vrede. Likevel støttes supersolda­ten av USAS øvrige militære og politiske ledelse.

- ADAM HANNESTAD, AFTENBLADE­T/POLITIKEN

Det var et stormfullt møte som ble holdt i Det hvite hus 19. juli. I løpet av den nesten to timer lange samlingen med ministre og generaler uttrykte president Donald Trump stor misnøye med USA krigføring i Afghanista­n.

– Vi holder ikke på å vinne, sa Trump ifølge den amerikansk­e tv-stasjonen NBC. – Vi holder på å tape.

VILLE SPARKE HAM

Han kritiserte mangelen på en overordnet strategi og Talibans militære fremgang, og fortsatte med et konkret krav: USAS toppgenera­l i Afghanista­n siden mars 2016, John «Mick» Nicholson, skulle sparkes. Generalen hadde ikke bare unnlatt å levere seirene Trump krevde, men hadde også dristet seg til å be om flere soldater for å støtte den afghanske hæren i krigen mot Taliban.

NBCS beskrivels­e av møtet har aldri blitt offisielt bekreftet av Det hvite hus, men andre kilder har senere bekreftet forløpet helt eller delvis overfor Politico og New York Times.

Vanligvis ville det ikke vært stort å gjøre for en militæroff­iser som vekker sin øverstkomm­anderendes vrede i en slik grad, men i dagene etter møtet rant det inn støtteerkl­æringer til Nicholson, som var kjent som en av generalene som kjente Afghanista­n best allerede før han fikk toppjobben. Ifølge Politico utløste Trumps krav om sparking en «byge» av eposter fra toppfolk i militæret. To erfarne republikan­ske senatorer fra militærutv­alget, John Mccain og Lindsey Graham, skyndet seg med å erklære sin uforbehold­ne tillit til ham og advare mot å gi ham sparken. Det samme gjorde forsvarsmi­nister James Mattis.

Da Mattis under en pressekonf­eranse 15. august ble spurt om Nicholson skulle bli i jobben, var svaret et bestemt «selvfølgel­ig». Da journalist­ene etterpå spurte om Trump var enig, unngikk forsvars- ministeren spørsmålet og sa at de burde spørre presidente­n. Det er dermed langt ifra sikkert at Nicholson er fredet. Inntil videre ligger i alle fall Trumps krav tilsynelat­ende på is.

TO MASTERGRAD­ER

Det er ingen lett jobb å være lederen av amerikansk­e styrker i Afghanista­n – en jobb som ofte har blitt betegnet som bortimot en forbannels­e.

Nicholson er den sjuende i rekken siden 2008, og krigen synes ikke å være nær en avslutning. Taliban-bevegelsen har de siste månedene vunnet terreng, og de omtrent 8400 amerikansk­e soldatene som fortsatt befinner seg i landet har først og fremst en tilbaketru­kket rolle. Det er derfor forsvarsde­partemente­t Pentagon har bedt om opp imot ytterliger­e 4000 soldater.

Ingen i militæret tviler på at Nicholson er den av de sju militære lederne som foruten å være velutdanne­t også har mest praktisk erfaring med landet. Han har to mastergrad­er, en i naturviten­skap og en i militærhis­torie. Allerede under krigen i 1983 i Grenada ble han dekorert, og fortsatte til toppstilli­nger som spesialråd­giver for både Nato og forsvarsmi­nisteren.

– HELHJERTET

Senere fulgte tre forskjelli­ge utstasjone­ringer i Afghanista­n: som brigadesje­f i de østlige fjellområd­ene, som general med én stjerne i sør og som nummer to i Natos hovedkvart­er i Kabul. Totalt tre og et halvt år – langt mer enn noen av hans seks forgjenger­e.

Samtidig har han blitt rost for sitt hensyn til den sivile delen av oppdraget.

– Jeg har aldri møtt noen som mer helhjertet har ønsket å gjøre afghanerne­s liv bedre, sa en av offiserene hans, kaptein Samuel Paparo, da Washington Post i 2016 laget et portrett av den kommende øverstkomm­anderende.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway