Respekt for yrkesfag!
Hver høst står tusenvis av yrkesfagelever uten lærlingplass. Dette fører til at morgendagens fagarbeidere faller fra og ikke får fullført utdanningen sin.
mener at dette er dårlig bruk av ressurser, og svært urettferdig ovenfor ungdom som ønsker å bygge framtidas Norge.
Et utdanningsløp for en yrkesfagelev strekker seg vanligvis over fire år. I denne perioden er fylkeskommunene ansvarlig for elevene mens de går på skolen, og for de to årene de er i lære. Å skaffe en lærlingplass, som er helt avgjørende for å ferdigstille utdannelsen, er derimot elevenes eget ansvar.
Tall fra SSB viser at vi kommer til å mangle 130.000 fagarbeidere innen 2035. For å avløse boligkrisa trenger vi flere som kan bygge boliger, og den kommende eldrebølgen vil kreve en sterk vekst i antall helsefagarbeidere. Samtidig er det færre elever som søker seg til yrkesfaglige utdanninger, mens antall søkere til studiespesialiserende har gått opp.
Den siste tida har vi kunnet lese om fagarbeidere som fraråder ungdom å velge yrkesfag, for å unngå å gå et usikkert arbeidsmarked i møte. Som et re- sultat av Eøs-avtalen ser vi en økt bruk av ufaglært arbeidskraft, som utkonkurrerer de norske fagarbeiderne på pris i et stadig mer presset marked, og flere og flere norske bedrifter flagger ut virksomheten sin til utlandet.
I dag har yrkesfagelever som ikke får lærlingplass mulighet til å enten fullføre fagopplæringen på skole, eller ta påbygg for å oppnå studiekompetanse. Men en elev som drømmer om å bli mekaniker og å komme seg raskt ut i arbeid, ønsker sjeldent å tilbringe enda flere år på skolebenken. Det er demotiverende for elevene, og det er en stor, kvalitetsmessig forskjell mellom fagopplæring på skole og i en lærebedrift. Det er få som faktisk benytter seg av disse tiltakene, og frafallsstatistikken på mange yrkesfaglige linjer er høy – kun 6 av 10 fullfører utdanningen sin innen 5 år.
Å lovfeste retten til lærlingplass vil ikke skape arbeidsplasser i seg selv, men det vil holde det offentlige ansvarlig for at alle elever får fullført utdanningen de har begynt på. For å sikre nok lærlingplasser må vi øke lærlingtilskuddet, slik at det blir mer lønnsomt å satse på lærlinger, og det offentlige må ta større ansvar for å opprette og stimulere til lærlingplasser.
SV mener at kommunene skal ansette én lærling per 500 innbyggere, og at fylkene må ta ansvar for å rekruttere lærebedrifter etter behov. Det må stilles strengere krav til lærlinger i offentlige anbud, slik at anbudene går til bedrifter som har lærlinger. Det må også sikres at lærlingene gjør relevant arbeid. Derfor vil vi evaluere ordningen med opplæringskontor, og utvikle disse i riktig retning for å sikre en bedre oppfølging av lærlinger og lærebedrifter.
Vi vil ikke akseptere at yrkesfagelever ikke har den samme retten til å fullføre utdanningen sin som elever på studiespesialiserende har. Ingen ville godtatt at elever på studiespesialiserende gikk ut av skolen med en utdanning de ikke kunne bruke. SV krever en slutt på denne nedprioriteringen av yrkesfag, og at retten til lærlingplass lovfestes. På den måten sikrer vi at ungdom får den utdanningen de har krav på, og at Norge har verdens beste fagarbeidere også i framtida.
❞ For å sikre nok lærlingplasser må vi øke lærlingtilskuddet.