Heise homoflagget?

På Agder er dette blitt et tema; selvfølgelig.

●● Det skrives på digitale medier og i aviser om ordførere som ikke vil heise dette fargerike flagget til helga. Nå er det slik at de få kommunene på Agder som ikke vil heise flagget, er styrt av KRF.

For meg var det uventet. Jeg kjenner mange Krf-politikere på Agder, og jeg kjenner de fleste som svært tolerante og inkluderende mennesker. Det jeg synes er ille, er at disse ordførerne gjemmer seg bak flaggreglene! Når begynte vi å bli så opptatt av dem her i landet?

Det er også sagt av en ordfører at flagget ikke skal brukes til politisk markering. Det er jeg helt enig i, men når ble det å akseptere medmennesker med en annen seksuell legning politisk? For ikke å si, kristent. Selvsagt handler dette ikke om flaggregler.

Det står et Stortingsvalg for døra. Jeg har mange venner som er homofile, i mange land. Jeg har bodd i to land øst for oss der det var svært vanskelig å ha en annen legning enn flertallet. Men vi trenger ikke gå ut av Norge. Jeg vet også hvor vanskelig det er å være homofil her på Agder.

La oss heise flaggene! ungdom vil en bare være som alle andre. Kle seg likt, ha de samme meningene og stikke seg minst mulig ut.

Dessverre er det slik at det fortsatt er altfor mange unge som ikke klarer å stå fram og være seg selv. Altfor mange synes det er enklere å avslutte livet sitt enn å stå fram for omgivelsene. ‘Homo’ er fortsatt det mest brukte skjellsordet, og fortsatt er det slik at mange opplever at samfunnet rundt dem ikke er romslig nok. Derfor et enkelt regnbueflagg et viktig signal.

Jeg synes det er flott at noen velger å ha et hellig forhold til flaggreglementet. Men ikke i år. Ikke noen uker etter at folk måtte bøye nakken under et naziflagg for å komme forbi i Markens. Ikke når nazister går i våre gater for å bekjempe den såkalte «homolobbyen». Ikke når skeives rettigheter er under stadig sterkere press i stadig flere land.

Gjennom årene har jeg kun deltatt i noen få prideparader. Jeg synes det har vært viktig, men jeg har trodd at verden stadig går framover. Flere hendelser de siste årene har vist oss at kampen ikke er vunnet, verken i demokratiske stater eller i autoritære land. Å elske er en menneskerett uansett nasjonalitet, religion eller kultur. Det er en rett som det er verdt å kjempe for. På lørdag tar jeg med meg flagget og går stolt gjennom byen. Jeg går for de som ikke tør å komme, og jeg går fordi jeg vil vise at hatet ikke vinner.

For min del må ordførerne som ikke vil flagge gjerne la flaggstanga stå som, men de må være klar over at det er et signal å la være. Kanskje betyr det å heise flagget ekstra mye for unge som har behov for å bli akseptert. Det koster lite, men kan bety så uendelig mye for noen.