Samhandling i trafikken
Som bilist er det forstemmende å oppleve hvor mange som ikke skjønner at de må samhandle med andre veifarende for å hindre uhell og ulykker.
●● Samt å gjøre sitt til at trafikken glir så smertefritt som mulig. De opptrer som super-egoister og bryr seg ikke om å bruke blinklys, særlig hvis de har dyre biler. Mange venter også med å vise blinklys helt til de svinger, og da er det liten vits i blinklyset.
En annen gruppe er bilister som ikke vet hva dobbel sperrelinje betyr. Daglig ser jeg bilister som legger seg over i høyre felt der sperrelinjen burde fortelle dem at dette er feil, og kan føre til farlige situasjoner. Tips til politiet: At dere fokuserer på fartskontroll, er vel og bra, men de nevnte situasjonene betyr mer for oss i den daglige trafikken. Ta for dere de som unnlater å blinke, f.eks. i rundkjøringer, eller still dere i østgående fil ved Vollevannet og sjekk hvor mange som bryter dobbel sperrelinje her. skadenemnda vant for mange rettssaker. Både NRK og Fedrelandsvennen har basert sine artikler på samme tallmateriale fra Helseklage. Det er derfor med noe undring vi registrerer at samme statistikk fremstilles så ulikt.
I artikkelen hevdes det at «selv om antall pasientskadesaker har økt de siste årene, har antall stevninger fra pasienter gått dramatisk ned». Årsaken er angivelig at pasienter vegrer seg for å stevne staten. Tallene er hentet fra Helseklages statistikk, men disse er ikke tolket korrekt. I 2016 gikk antall behandlede saker i vesentlig ned i forhold til foregående år, og det samme gjorde antall stevninger. Antall stevninger har likevel holdt seg stabilt gjennom mange år – rundt 10 prosent av alle ferdigbehandlede saker ender i retten. Dette var også resultatet i 2016, og så langt i 2017.
Det trekkes også frem at staten sjelden nøyer seg med at rettsoppnevnt sakkyndig er til stede i retten. Når saken blir utredet i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda, innhentes det sakkyndige vurderinger. Disse sakkyndige møter vanligvis under hovedforhandlingen for at partene og retten skal kunne spørre dem ut om deres syn på saken. Vårt samfunnsoppdrag er å sørge for korrekte avgjørelser i sakene, og vi mener derfor at det er i pasientens interesse at en sak er så godt opplyst som mulig før det treffes avgjørelse i saken. For øvrig er det rettens oppgave å vurdere om det er behov for rettsoppnevnt sakkyndig. Hver av partene kan ha innsigelser både på hvem som oppnevnes og hva de sakkyndige skal spørres om, men til syvende og sist er det domstolen som avgjør dette.