– KRF og V må få så mye at de ikke kan si nei
– Hvis KRF og Venstre går i regjering med Frp må de må få så mye at de ikke kan si nei. For å unngå intern uenighet, må man anta de bør oppnå betydelige gjennomslag.
Det sier valgforsker og professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Aardal har siden 1985 ledet Valgforskningsprogrammet som analyserer stemmegivning og velgerbevegelser ved stortingsvalg, og han følger politiske verdivalg og deltakelse med argusøyne.
– Forholdet til Frp er såpass betent at hvis de velger å gå i regjering, vil det nok få konsekvenser innad i begge partiene ved at en del ikke lenger ønsker å være med, mener Aardal.
KRF kan knapt bli mer svekket enn det allerede er før partiet faller under sperregrensen. Og i følge en mye sitert Tv2-beregning avga partiet ved valget hele 22.000 velgere til Høyre og Frp og bare 12.000 til Ap og Sp.
– Tyder ikke dette på at det er mindre farlig for KRF å formalisere samarbeidet også med Frp?
– Jeg vil være veldig varsom med å legge for stor vekt på de tallene. Andre målinger viser et langt mer nyansert bilde, og vi trenger bedre data før vi kan trekke noen konklusjoner, sier Aardal.
❞ Forholdet til Frp er såpass betent at hvis de velger å gå i regjering, vil det nok få konsekvenser innad i begge partiene ved at en del ikke lenger ønsker å være med
NY PROFIL På STORTINGET
Først i november kan han gi oss den første pekepinnen på hvordan velgerne egentlig vandret i år.
Men Aardal merker seg med interesse at KRF på Stortinget nå endrer karakter:
– Krfs stortingsgruppe får nå en skjev geografisk profil. De er representert bare i sine tradisjonelt sterkeste områder på Sør- og Vestlandet, og det gjenstår å se om det medfører en mer positiv holdning til Frp, sier han.
– Jeg merker meg også at noen av de sterkeste utspillene om regjeringsdeltakelse kommer fra disse områdene, blant annet Kristiansand, sier han.
Og det var primært på sørvestlandet at de største lekkasjene fra KRF til Frp fant sted ved valgene i 2001 og 2005.
– Så stoppet lekkasjene i hovedsak opp, men før valget i 2013 var det en del Krf-ere som så positivt på Frp med bakgrunn i godt samarbeid på lokalplan, sier valgforskeren.
ØKT AVSTAND TIL FRP
– Men på riksplan virker det som om avstanden mellom Frp og KRF snarere har økt enn minsket de siste fire årene, ikke minst etter konfrontasjonene med Sylvi Listhaug. Dette ser vi gjennom Medborgerpanelet også gir seg utslag på velgernivå, sier han.
Så for å gå i regjering, mener Aardal både KRF og Venstre må få særdeles godt gjennomslag for sine hjertesaker, særlig i miljø- og verdispørsmål.
At KRF på sikt skifter side og går til Ap tror han er mindre sannsynlig:
– På enkelte områder, som bistand og velferd, er ikke avstanden så stor. Men så skjærer det seg kraftig på saker som abort og homofili. Også innad i Ap er det til dels stor skepsis mot KRF, utdyper han.
Et skrekkscenario for KRF og Venstre på vippen er om Høyre og Frp går i allianse med Ap for å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Bernt Aardal tror ikke så skjer:
– Ap har liten lyst til å være støtteparti for Høyre og Frp. Ved å stemme for dette ville de dessuten overkjøre partiene til venstre som gikk frem ved val- get mens de selv tapte. Dette kan skape store problemer innad i Ap som har behov for å søke allianser til venstre, mener han.
SMART STRATEGI?
– Var det særlig smart av KRF og Venstre å gå til valg på en sentrum-høyre-regjering alle visste var fullstendig urealistisk?
– Det er er et interessant spørsmål som vil bli diskutert og analysert i mange år. Den strategien forutsatte jo at Frp skulle bli mindre relevant, men det som skjedde var jo at Frp klarte å holde stillingen og snarere styrket sin posisjon. Så det kan umulig ha vært en veldig god sak.
Bernt Aardal tør ikke tippe om KRF og Venstre, eller bare Venstre faktisk går inn i regjering:
– Jeg spår ingen ting. Sannsynligheten er vel så stor for at ingen av dem gjør det, sier han, og ser for seg at vi da er tilbake til en klassisk mindretallsregjering.
Samtidig minner han om at vi heller ikke siden 2013 har hatt en flertallsregjering:
– Vi har i realiteten hatt en mindretallsregjering med en ny type avtale vi aldri har sett i norsk politikk før. For KRF og Venstre medførte dette at de fikk ta belastningen for upopulære tiltak samtidig som de ikke klarte å markere sine seire, sier valgforskeren.
Han mener en ny løsning bør materialisere seg i god til før jul:
– Det vil være et sterkt press på å finne en retningsavklaring og gå videre. Så må både KRF og Venstre legge en plan for hvordan de kan komme sterkere tilbake.