Leder an i kampen mot ny konteinerhavn
Anne-kristin Krzyzowski er ikke sikker på at politikerne som vil bygge ny havn i Kongsgård/vige, vet hva de gjør. Så da opplyser hun dem gjerne.
Bystyret har sendt forslaget til ny konteinerhavn i Kongsgård/vige på høring, og engasjementet er stort. Hvorfor er følelsene så sterke?
– Jeg tror mange føler at de som skal ta avgjørelsen, ikke helt vet hva de er med på å beslutte. Med så store konsekvenser, undrer vi oss over at de så kjapt har skrinlagt andre alternativer.
Du er talsperson for velforeningene som står bak aksjonsgruppa mot plasseringen. Hvorfor tok du på deg den oppgaven?
– Av natur lar jeg meg trigge av urettferdighet. Spesielt når noe rammer neste generasjon er jeg villig til å gå langt. Det ligger i tiden å tenke bærekraftig, og det gjør man ikke i denne planen.
Hvorfor ikke?
– Fordi flere av premissene for planvedtaket er endret siden 2013, da bystyret slo fast at om havneaktiviteten skulle ut av byen, måtte man flytte den til Kongsgård/ Vige. Siden har vi fått Parisavtalen, rikspolitiske føringer innen miljø og en mye høyere bevissthet om grønne verdier. Her vil man med et åpent blikk fjerne 83 dekar – tilsvarende 12 fotballbaner – med friluftsområder. Det er en no-go i en moderne miljøtankegang. Vi har et nylig vedtak om å fortette med fem hundre boliger på Marviksletta, og så skal man putte inn en havn i nabolaget. Sjønære arealer er dessuten en begrenset ressurs i seg selv.
Ett sted må havna ligge, og det er enighet om at den skal bort fra Lagmannsholmen og sentrum. Har dere et forslag til løsning?
– Vi har foreslått å tenke regional funksjonsdeling, og et interkommunalt havnestyre. Da fordeles virksomheten mellom Mandal, Kristiansand og Eydehavn, slik at de til sammen fungerer som terminaler til samme havn. Deler av den gamle KMVtomta kan brukes, den er dessuten mye nærmere Glencore, en av havnas største kunder. Der ligger allerede jernbanespor.
Om Kmv-tomta er det blitt sagt at den løsningen er så dyr at den er urealistisk?
– Det er blitt sagt mye rart i denne saken. I 2010 gikk en bort fra å bruke Kmv-tomta fordi det var så dyrt å skaffe fyllmasse, og på grunn av vanskelige bunnforhold. Senest i forrige uke foreslo havna å utvide fergekaia med 22 meter i sjøen, altså lar det seg gjøre. Med Gartnerløkka-utbyggingen vil man få tilgang på masse gratis fyllmasse, så begge disse premissene er endret.
Hva er de sterkeste argumentene imot plasseringen i Kongsgårdbukta?
– At friområdene fjernes, og at viktigheten av å få godset over på bane for å avlaste trafikkbelastningen på vei blir nedvurdert.
Det er vel bra?
– Jeg tror på dem når de sier at de skal bevare områdene i Marvika. Men jeg vet også hva de ikke sier noe om: at det fortsatt er 83 dekar som forsvinner. I tillegg kommer områdene som ikke er nevnt i planen overhodet, på andre siden av sundet.
Hvor da?
– På Sømstranda vil det bli uappetittlig. På grunn av skipstrafikken vil det bli forurensning og strømninger som gjør at du ikke kan bade der. Sømstranda er faktisk den lokale stranda for barn helt ut til Tømmerstø, altså vil et enormt område bli berørt av at den blir ødelagt. Og så er vi selvfølgelig redde for Hamresanden.
Hvor mange beboere rundt Topdalsfjorden blir berørt om havna flyttes?
– Det er vanskelig å gi noe helt konkret svar på det. Med utgangspunkt i antall postnummer på begge sider av fjorden, berøres 32.000 mennesker. Vi har sendt ut informasjon til 100 velforeninger, og på vår Facebook-side har vi 9000 brukere. Kort tid etter at vi lanserte en underskriftskampanje, har 1000 signert.
En av konsekvensene kan bli at Ringknuten sprenges bort. Har du vært der?
– Åja, både på tur med bikkja, med familien og på naturlos-tur med velforeningen. Folk på Kongsgård og Vige bruker det mye; både barn, unge og voksne. Det er et fantastisk sted. Første gang jeg kom opp ble jeg lamslått av hvor langt du ser. Du kommer så nærme havgapet. Og så er det et greit kakaomål for småbarnsforeldre, uten at de må i bil.
Det konkluderes med at om havna flyttes til Kongsgård/vige, og aktiviteten holdes på dagens nivå, vil boligene på Søm ikke utsettes for ulovlig mye støy. Hva tenker du om den rapporten?
– For det første, for en såpass viktig sak, er det rart at ikke det lages en alternativ rapport fra et annet firma. En uhildet kilde utenfra bør vurdere støyproblemet. En tallverdi er noe annet i virkeligheten enn på papiret. Hva mener du med det?
– En støygrense som ser ut som den så vidt er innenfor loven, kan likevel oppleves heftig. Søndag målte en av våre naboer opp mot maksgrensa ut fra dagens industriaktivitet fra riggene i opplag. Det er fort gjort for politikerne å se isolert på støyen. Men det er helt nødvendig å legge sammen andre støykilder. Trafikken over Varoddbrua må også tas med i totalbildet. Når folk på Søm våkner av et stålrør som faller fem kilometer borte, sier det sitt. At støyen er innenfor loven, trenger ikke bety at det er greit.
Må man ikke regne med støy når man bor tett på en by i utvikling?
– Joda, og det gjør vi allerede. Hvis ikke man tålte støy, ville ikke folk bodd på Søm i dag. Hvor ligger den forsvarlige grensa for hva man som politiker aksepterer på vegne av folk? Så er det også et poeng at når man bygger nytt i byen, har man mulighet til å justere de byggetekniske forutsetningene til å tåle støy. Vi bor i boliger fra sekstiårene, som ikke er dimensjonert for det.
Har du tillit til at det kommer en løsning beboerne kan leve med?
– Jeg våger å tro at det er en større mulighet nå enn for få uker siden, og tror bevisstgjøring er nøkkelen. Støy er én faktor, men det handler også om at det ikke tilbys erstatningsareal for grøntområdene som forsvinner. Ifølge rikspolitiske retningslinjer skal områder som barn og unge bruker, erstattes med noe som gir tilsvarende kvalitet, tilgjengelighet og størrelse. Her er det naturlige og urørte områder som blir borte for godt.
Savner du noen stemmer i denne debatten?
– Ja, jeg skjønner ikke hvorfor fagmiljøene ikke engasjerer seg i en så viktig samfunnsdebatt. Vi har samfunnsvitere på UIA som kan mye om disse spørsmålene, jeg skulle ønske de kom på banen og ytret seg.
Tror du det er realistisk at flertallet i Bystyret sier nei til ny havn i Kongsgård/vige?
– Det tror jeg, ja. Vi ser helt klart en bevegelse i det politiske miljøet.
Og om ikke det lykkes?
– Da kan jeg i alle fall se mine barn i øyene om tjue år, og si at vi gjorde det vi kunne.