Samfunnet sparer 26 kroner per km når vi sykler
Sykkelen er 200 år i år, og mer verdifull enn noensinne. Sykling gir bedre helse, bedre miljø og samfunnet sparer penger på det.
For hver kilometer som sykles, er den samfunnsøkonomiske helsegevinsten beregnet til 26 kroner. Det viser konsekvensanalyser fra Statens Vegvesen, basert på endringer i helsetilstand som følger av økt fysisk aktivitetsnivå knyttet til syklingen.
Bilkjøring er på sin side forbundet med en samfunnsøkonomisk kostnad på seks kroner per kilometer, også dette ifølge analyser gjort av Statens Vegvesen. Til tross for fordelene med sykkel kontra bil, bruker vi sykkelen på bare fem prosent av de daglige reisene våre her i landet.
To tredeler av voksne i Norge er for lite aktive. Vi sitter generelt for mye stille. På sikt gir dette betydelig økt risiko for overvekt, kroniske sykdommer, og tidlig død. Sitting i form av bilkjøring truer ikke bare vår egen helse, men også et bærekraftig miljø. Omtrent en fjerdedel av de globale klimagassutslippene kan tilskrives transportsektoren.
Mer sykling og mindre bilkjøring kan bidra positivt til reduserte klimagassutslipp og bedre helse for den enkelte. I tillegg gir ● hverdagssykling en gyllen mulighet til tidlig innlæring av helsefremmende og miljøvennlige transportvaner for neste generasjon. Særlig hvis det inkluderer sykling til skolen og bringing og henting av barna i barnehagen. ristiansanderne har i større grad skjønt det. Mens landsgjennomsnittet som nevnt er på 5 prosent, sykler vi i Kristiansand på 10 prosent av de daglige reisene våre. Men det å være best i klassen av norske byer, når klassen som helhet er heller middelmådig, er ikke all verden.
KFor å sette det litt i perspektiv er andelen sykkelreiser i den indre kjernen av Amsterdam på hele 70 prosent. For andre og mer sammenlignbare byer, kan nederlandske Nijmegen slå i bordet med en andel på 36 prosent. Her er det med andre ord noe å strekke seg etter.
Stjerneeksemplene Nederland og Danmark har den topografiske fordelen av å være flate, men det stikker dypere enn det. Disse landene har bygget en kultur for sykling, en kultur som gjør sykling til det naturlige valget. Det er sykkelveier overalt, sykkelparkering i hopetall, og syklistene har faktisk fortrinn. På samme måte som det kan oppleves som ekstremsport å sykle i Oslo, kan det oppleves som ekstremsport å kjøre bil i sentrum av Amsterdam. Det kreves målrettet satsing for å få opp andelen som har sykkelen som det naturlige førstevalget fremfor bilen. Det må oppleves enkelt å sykle. Mye bra har blitt gjort i Kristiansand. Derfor har vi da også flere ganger blitt kåret til landets nest beste sykkelby, kun slått av Lillestrøm. Men syklingen sitter ikke i ryggmargen, og da er det lett å ty til bilen når dårlig vær og motbakker utfordrer oss. Da er det fort at de distansene som egentlig ikke er så lange, likevel oppleves lange. en det finnes løsninger (vi tenker ikke på bilen). Elsykkelen flater ut bakkene og korter ned avstander ved å gi ekstra drahjelp, men uten å ta fra oss helsegevinsten ved fysisk aktivitet. Vår forskning viser at selv med motor er intensiteten av el-sykling høy nok til å telle i regnskapet over de 150 minuttene med fysisk aktivitet i uka som helsemyndighetene anbefaler for bedre helse.
En stor utfordring med sykkelen, også en vanlig elsykkel, er imidlertid lasteplass. Den setter begrensninger for hvor mange handleposer og barn vi får med oss på sykkelen. Men nå er det etter hvert mange smarte lastesykler på markedet. Det fins lastesykler med og uten motor, og du kan få alt fra racersykler med lastekapasitet på 100 kg, til kassesykler hvor du kan putte hele familien oppi. verdagen kan bli enklere med en lastesykkel. Planlegging blir mindre avgjørende. Du kan frakte barna
MHtrygt til og fra barnehagen, og ta ukehandlingen på matbutikken på samme runden som du frakter deg selv til og fra jobb. Lastesykler har en annen innkjøpspris enn vanlige sykler, men målt opp mot kostnadene ved kjøp og bruk av en bil, og ikke minst den samfunnsøkonomiske nytten, blir lastesykkelen for en trillende sparebøsse å regne.
Oslo jobbes det nå for en bilfri indre kjerne. I Kristiansand er det bygget 450 parkeringsplasser under torvet, og gateparkering skal fjernes i tilsvarende grad. La oss håpe at denne ekstra plassen kan brukes til sykkelfremmende tiltak, som sykkelveier og sykkelparkering. Og at dette i neste omgang gir økt sykkelandel - fordi sykling har en stor verdi for både deg som privatperson og for samfunnet.
Forskere fra Universitetet i Agder presenterer nye kronikker under de årlige forskningsdagene fra
20. september til 1. oktober.
I