Kristus-etterfølgelse i røffe tider

Jeg har vært i mange diskusjoner og debatter. 20 utklippsbøker med artikler, kronikker, kommentarer, anmeldelser etter 41 års prestetjeneste viser det. Det har kostet. Mye. Men vært nødvendig. I 24 år har jeg skrevet andakter i denne avisen du nå leser. Responsene har vært mange. De fineste reaksjonene er når folk sier de er kommet til tro på Kristus, blitt nysgjerrige, tatt fram NT og begynt å lese og åpne seg for Den Hellige Ånds nyskapende kraft. Men av og til får jeg høre hvor dum, uvitende og ubegavet jeg er. Da lytter jeg til apostelen og martyren Peter: «Hvem kan gjøre dere noe ondt, hvis dere brenner for det gode? Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier» (1. Peter 3, 13ff). Etter fattig evne har jeg prøvd. Ja, jeg er ikke dyktig nok, flink nok. Men det var dette jeg maktet. Yngstemann i en søsken- flokk på 7 fra Randøya, en liten spinkel fyr som vokste opp i en stor og merkelig verden. En gutt ikke på noen måte perfekt, men som hele barndommen fikk høre om Jesus, som tok imot, trodde og bekjente. Det har jeg tenkt å fortsette med. Fordi jeg er grepet og løftet opp og holdt fast i lyset og nåden og kjærligheten av Ham som kom for å frelse syndere. Og jeg sier som millioner av andre Kristus-etterfølgere: Lovet i all evighet være Jesus Kristus! Uten Kristus har jeg ingenting. I Kristus har jeg alt. Prest og forfatter