Den ukjente fotballhistorien
«Litt underlig var det med en sesongåpning så seint som 28. juli, men det er jo en følge av alt det andre som er skjedd i år. At folk møtte så bra fram, viser hvor populaer fotballsporten er. – Jeg har gått og lengtet etter denne dagen i lang, lang tid nå, sa Vigørs tidligere formann, Olaf Anker Olsen».
Sitatet er hentet fra Faedrelandsvennen mandag 29. juli 1940, litt over 100 dager etter at tyske styrker ble landsatt på norsk jord.
Rundt tusen tilskuere omkranser Idrettsplassen i Kristiansand i forbindelse med den årlige åpningsturneringen mellom Donn, Start, Vennesla og Vigør.
fotballen ruller igjen
Knappe tre måneder etter det tyske overfallet på Norge, begynner dagliglivet å gå sin vante gang.
– Det ble kapitulasjon mellom Norge og Tyskland 10. juni. Da begynte forholdene å normalisere seg og folk ville blant annet spille fotball. Tyskerne var varsomme og gikk forsiktig fram. De gjorde ikke de stor tingene, sier fotballhistoriker Kåre Torgrimsen.
For fotballsportens del er nesten alt som før okkupasjonen. Fotballforbundet avlyser riktignok Norgesserien og alle landskamper, men kretsene får klarsignal til å gjennomføre lokale mesterskap. I tillegg til Norgesmesterskapet, arrangerer fotballforbundet også et mesterskap for kretslag.
I Aust-agder arrangerer kretsen et mesterskap hvor toppklubbene i fylket er delt i tre geografiske avdelinger. Fjell fra Eydehavn erobrer sitt første mesterskap ved å beseire Kragerø i finalen.
De lange avstandene i Vest-agder fører til at kretsstyret beslutter å ikke gjennomføre et mesterskap for hele fylket.
Klubbene i øst – Donn, Start, Vennesla og Vigør – får tilbud om deltakelse i et bymesterskap hvor Start vinner samtlige kamper.
Flekkefjord og Mandalskameratene, toppklubbene vestover i fylket, får ikke tilbud om seriespill og må avfinne seg med å spille enkelte vennskapskamper.
Fredrikstad blir Norgesmestere etter å ha beseiret Skeid 3–0 i finalen på Ullevål stadion. Hele 31.410 tilskuere overvaerer kampen – ny publikumsrekord for klubbkamper i Norge.
– Kongen og regjeringen var i eksil i London litt før finalen. Det var kongetribune, og tyskerne ville at Reichskommissar Joseph Terboven skulle sitte på tribunen. Generalsekretaer Asbjørn Halvorsen i fotballforbundet, var en meget bestemt mann og han sa nei. – Det er vårt arrangement og hvis ikke vi får arrangere det som vi vil, blir finalen avlyst. Merkelig nok respekterte Terboven og tyskerne det. Da kampen ble spilt, sto kongetribunen tom, sier Torgrimsen.
førerprinsippet
Josef Terboven kunngjør i en radiotale den 25. september 1940, at han har fått tildelt naermest uinnskrenkede fullmakter av Adolf Hitler og overtatt som landets øverste sivile myndighet. Nasjonal Samling er blitt landets eneste lovlige parti.
Mens fotballsesongen går mot slutten i oktober er det hektisk aktivitet hos Norges Fotballforbund og de andre idrettsforbundene i Oslo. De må avgjøre hvordan de skal forholde seg til det nyopprettede departementet for arbeidstjeneste og idrett. Generalsekretaer Asbjørn Halvorsen, president Reidar Dahl og resten av styret velger å avvise enhver form for innblanding fra Nasjonal Samling.
Idrettsminister Axel Heiberg Stang innsetter kristiansanderen Egil ReichbornKjennerud som idrettsfører 22. november 1940. Han får i oppdrag å nazifisere idrettens administrasjon, saerforbundene og klubbene.
Den i fotballkretser ukjente Fridtjof Risberg blir utnevnt til «Fotballfører» 6. desember. Fotballforbundet svarer på utnevnelsen med å sende brev til alle kretser og klubber hvor de forteller at styret, generalsekretaeren og alle ansatte har sagt opp sine stillinger.
Nazistene lar vente på seg. Først 8. februar dukker to mann opp for å overta kontorene til fotballforbundet. I mellomtida er det meste av arkivet blitt fjernet og lagret hos Kristiania Viserguttkontor. Der ligger arkivet trygt helt til mai 1945.
Motsvaret til «nyordningen» er idrettsfronten. Ved årsskiftet 1940/1941 er all idrettsaktivitet stoppet opp.
– Nasjonal Samling forsøkte å nazifisere idretten etter det såkalte «førerprinsippet». Det slo helt feil for dem. Nordmennene fikk tid til å rådføre seg og mange av idrettslagene oppløste seg. Det ble idrettsstreik og de aller fleste, noen og nitti prosent støttet streiken, forteller Kåre Torgrimsen.
pisk og gulrot
I mai 1941 svarer Axel Heiberg Stang på idrettsstreiken ved å utstede en forordning der departementet kan overlate ledelsen av idrettsklubben til de medlemmer som ønsker å drive idrett og beslaglegge idrettsklubbens formue dersom de ikke driver aktiv idrett.
Nesten samtlige av idrettsklubbene svarer med å legge ned virksomheten. Det store flertallet av styremedlemmene legger ned sine verv og medlemmene i lagene forsvinner.
Mange steder gjør medlemmer eller
sympatisører av Nasjonal Samling bruk av forordningen og overtar kjente fotballklubber som Brann, Lillestrøm, Lyn, Odd, Viking, Skeid, Stavanger, Ulf og Ørn.
På Sørlandet lykkes Nasjonal Samling bare å overta og drifte to klubber, Donn og Grane.
I Arendal er Nasjonal Samling tidlig ute og tar kontroll over Grane allerede sommeren 1941.
Agderposten kan 16. juni melde at «Grane får ny ledelse», og Arne Holen skal lede fotballgruppa. Holen er en viktig pådriver for å holde fotballen i gang under okkupasjonen. Han virker både som organisator, spiller og dommer. I landssviksaken etter krigen anså han det som rimelig at Tyskland ville vinne krigen, og da var det eneste riktige å melde seg inn i Nasjonal Samling. Straffen blir 15 måneders fengsel.
Grane er eneste klubb fra Sørlandet som stiller i Norgesmesterskapet i 1941. Mesterskapet blir arrangert som en serieturnering hvor de beste klubbene kvalifiserer seg til sluttspillet. Grane møter Larvik Turn, Odd, Uraedd og Ørn, og ender overraskende som nummer tre i sin gruppe.
Nasjonal Samling makter å stable et fåtall fotballklubber på beina og idrettsforbundet organiserer et redusert Norgesmesterskap i fotball i 1941 – 1944. Rundt 30 til 40 klubber deltar hver sesong, betydelig faerre enn før okkupasjonen.
Norgesmesterskapene i 1941 – 1944 blir ikke anerkjent som offisielle av fotballforbundet. I Belgia, Danmark, Frankrike og Nederland er cup- og seriemesterskap som ble arrangert under okkupasjonen regnet som offisielle. Årsaken er at fotballklubbene ikke ble rammet av samme reguleringer som i Norge.
– De så tabben til Terboven som var første mann med nazifisering. Da var de andre landene livredde for å gjøre samme tabbe, sier fotballhistoriker Torgrimsen.
START OG FLEKKEFJORD
Flekkefjord og Start er eksempler på hvordan landsdelens fotballklubber står imot presset fra Nasjonal Samling.
Start arrangerer en ekstraordinaer generalforsamling våren 1941 og vedtar med 66 mot 3 stemmer at klubben ikke skal spille fotballkamper.
For å sikre at mindretallet ikke skal overta klubben i etterkant, slik Stangs forordning åpner for, blir det fattet et vedtak nummer to, «Generalforsamlingen bestemmer at et eventuelt mindretall som måtte oppstå i klubben seinere, ikke tillates å overta ledelsen av I.K. Start». Forslaget blir vedtatt mot en stemme. Motstanderen av forslaget er Ns-medlemmet Ole Wehus.
Generalforsamlingen huskes best for Normann Mjølunds, fast A-lagspiller si- den 1929, som avsluttet med ordene «Gutter, vi vil ikke vaere med i aktiv idrett under nazistisk ledelse. Vi går heller ned med flagget til topps».
Sverre Egås, styreformann i Flekkefjord Fotballklubb, vitnet i rettssaken mot Ns-kretsfører og ordfører Harald Sunde i 1947. Der fortalte Egås hvordan klubben hadde valgt å dele ut 800 kroner, det meste av pengebeholdningen, til trengende for unngå at NS overtok midlene. Han ble deretter kalt inn til Sunde som i naervaer av en politimann fra det nazistiske statspolitiet, sa det var «reine, skjaere underslaget», og truet med arrestasjon.
Sunde forsøkte deretter å lokke med penger. Dersom Flekkefjord ville begynne å spille fotball igjen, garanterte han at idrettsforbundet ville stille 5000 kroner til disposisjon og kommunen et tilsvarende beløp. Egås og styret nektet, og det varte ikke lenge før de ble sendt til Stavanger og fengslet.
OVERTAKELSEN AV DONN
Gjennom hele 1941 ligger klubbfotballen død i Vest-agder. I Kristiansand tar Nasjonal Samling grep og fotballpersonligheten Johan Anker Nilsen får i oppgave å stable en klubb på beina. Anker Nilsen blir seinere under okkupasjonen varaordfører i Kristiansand og er en kjent mann i fotballmiljøet på Sørlandet. Han er en av de frem- ste fotballdommerne i landsdelen og har vaert formann i Donn tre ganger.
Valget faller på Donn. Klubben skal representere kristiansandsfotballen i den «nye tid». Nasjonal Samling benytter forordningen fra departementet som tillater overtakelse av idrettsklubber og «stjeler» klubben.
Under rettssaken i 1947 hevder aktor at Johan Anker Nilsen har vaert delaktig i beslagleggelsen av idrettsklubbenes materiell og økonomiske midler. Anker Nilsen ble også tiltalt for å ha vaert med på en rassia i Høvåg og Randesund i april 1945. Han ble idømt tvangsarbeid i 3 år og 1 måned.
DEN FØRSTE FOTBALLKAMPEN
Når årets første fotballkamp skal spilles på Idrettsplassen i juni 1942, den første i Kristiansand siden oktober 1940, er det Donn og AT Øvrebø som løper ut på grusbanen. Donn vinner ufortjent 2–0 etter to scoringer av Einar Anker Nilsen.
AT Øvrebø består i hovedsak av ungdom fra Rogaland. Spillermateriellet i Donn bugner ikke av kvalitet. Ingen av de A-spillerne fra 1940-sesongen er med. Tidligere Vennesla-målvakt Håkon Lunden er den eneste spilleren som har lang erfaring fra kretsens øverste nivå. Flere av spillerne på laget blir idømt fengselsstraffer for ulike roller etter krigen.
Tre uker seinere er det duket for lo-
kaloppgjør i Arendal mellom Grane og Donn. En scoring av Einar Anker Nilsen og et selvmål bidrar til at Donn seirer 2–1 i en jevn kamp.
DET FØRSTE CUPOPPGJØRET
Til Donns neste kamp, mot Lista i første runde i NM, henter klubben inn forsterkninger. Arne Andersen fra arbeideridrettsklubben Fagen 32 og Toto Larsen fra Start.
Toto Larsen har vaert en stigende stjerne siden han kom fra arbeideridrettsklubben Fagen 32 og ble fast på Starts A-lag i 1938. Larsen ble blant annet tatt ut på Vest-agders kretslag i 1940. Andre nye spillere er Arve Wang Sandås og Kalle Jacobsen.
Arve Wang Sandås er kjent som medlem av Norges Nasjonal-socialistiske Parti (NNSP), en radikal versjon av Nasjonal Samling med det tyske «Sturmabteilung» (SA) som forbilde. SA var det tyske nasjonalsosialistiske partiets halvmilitaere avdeling. Etter krigen blir Wang Sandås dømt til tvangsarbeid i 4 år og 6 måneder.
Oppgjøret mellom Donn og Lista ender med en knapp 2–3-seier til gjestene. Listas lag består av spillere fra Fredrikstad, Sarpsborg, Stavanger og andre steder i landet. Klubben makter bare å stille lag i 1942-sesongen, deretter er det slutt på aktiviteten.
Toto Larsen spiller bare denne ene kampen for Donn. Alle som spiller fotball i klubber som er underlagt «nyordningen» 1941-1944, blir etter krigen utestengt fra organisert idrett for livstid. Men utøverne har mulighet for å søke om redusert straff. De som ikke har vaert Ns-medlemmer har størst mulighet for å komme tilbake til sitt gamle idrettsmiljø. I 1950 får alle utøvere amnesti.
– I 1945 var stemningen voldsom for at de skulle dømmes. De skulle dømmes til utestengelse på livstid. Men så dabbet det av, sier fotballhistoriker Kåre Torgrimsen.
Toto Larsen spiller sin første offisielle kamp for Start på nesten åtte år i mai 1948. Motstander er ironisk nok Donn.
FOTBALLDOMMER OG TORTURIST
Ole Wehus debuterer for Starts andrelag når han var 19 år gammel. Den første kampen for moderklubben er mot Mandalskameratene B og debuten er ingen suksess, gultrøyene taper 1-5. Neste kamp på Idrettsplassen går bedre. Etter en målløs første omgang, vinner hjemmelaget til slutt 2-0 mot Flekkefjord B.
I årene som følger er Wehus en av kretsens faste fotballdommere, samtidig som han har en rekke verv i Start. Wehus melder seg inn Nasjonal Samling i 1934. Han er medlem i tre år. Etter okkupasjonen i 1940 tegner Wehus på nytt medlemskap og får verv i Hirden, partiets halvmilitaere organisasjon.
På junioravdelingens generalforsamling i 1938 blir Wehus valg som formann. Han blir også valgt inn i klubbens uttakningskomite.
Høsten 1939 velges Øistein Høgeli til oppmann i Start med 35 stemmer. Wehus kommer som nummer to med 32 stemmer.
Begivenhetene i verdenskrigen tar en ny omdreining når Sovjetunionen angriper Finland 30. november 1939. Et overfall som vekker harme i store deler av den norske befolkningen. Sympatien for Finland er stor og flere norske frivillige melder seg for å slåss på finsk side. Ole Wehus er en av dem.
Når Wehus og flere kristiansandere reiser med tog i begynnelsen av februar, tropper en del startere opp for å ta farvel med sitt tradisjonelle rop «Startgutter, hei».
I begynnelsen av april 1940 er Wehus tilbake i hjembyen. Om morgenen 9. april møter han på Gimlemoen som frivillig og deltar i Setesdalsfelttoget.
Wehus arbeider for det norske statspolitiet (Stapo) fra våren 1942 og blir avgitt til det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo). Fra oktober 1943 til mai 1944 og fra oktober til desember 1944, har han det beryktede «Arkivet» som arbeidssted.
Samtidig som Wehus virker som fotballdommer for den nazifiserte idrettskretsen, bidrar han aktivt for å bekjempe motstandsbevegelsen på Sørlandet.
Blant annet er han med som kjentmann og tolk under arrestasjonen av major Arne Laudal. Majoren leder den militaere motstandsbevegelsen på Sørlandet.
Ole Wehus blir dømt for delaktighet i tortur av over hundre fanger og skutt på Akershus festning mars 1947.
VARIABEL KVALITET
Siden idrettsstreiken er naer 100 % effektiv, har Nasjonal Samling store problemer med å finne villige fotballspillere på et akseptabelt nivå.
I folkerike områder som Oslo, Rogaland og Østfold klarer kretsene å finne nok spillere til å gjennomføre kretsmesterskap. Men i Agder makter klarer idrettskretsen aldri å stable en serie på beina. Det finnes rett og slett ikke nok spillere eller klubber.
Donn spiller bare tre kamper i 1943. Den første motstanderen er AT Øvrebø og kristiansanderne vinner 3–0. Ole Wehus var satt opp som back, men ender med å dømme kampen. Neste kamp er mot AT Moisund og Donn tar en fortjent 2–0-seier.
Tredje og siste kamp i 1943-sesongen er mot selveste Viking i Norgesmesterskapet. Selv om Donn hadde styrket laget med Rolf Knutsrød, tidligere Ørn-spiller, og Alf Braut fra Klepp, er sørlendingene ikke levnet store sjanser på Stavanger stadion.
Sluttresultatet blir 8–0.
DEN SISTE SESONGEN
I pinsen 1944 arrangerer idrettskretsen fotballturnering på Idrettsplassen i Kristiansand mellom Donn, Grane og Lillestrøm. Både Donn og Grane vinner overraskende 4–0 mot gjestene fra Østlandet. I finalen er Donn det toneangivende laget, men det blir arendalittene som reiser hjem som seierherre etter å ha scoret kampens eneste mål.
I første runde i Norgesmesterskapet får kristiansanderne hjemmebane mot Sandnes-klubben Ulf. Uraedd fra Porsgrunn er motstander i andre runde og ingen levner kristiansanderne noen mulighet, men donnerne overrasker. Ifølge Porsgrunns Dagblad var Donn et behagelig bekjentskap. Selv om de tapte 1–4, så spilte de meget godt. Kampen er lagets siste før klubbens rettmessige medlemmer overtar styringen etter frigjøringen 1945.
I august 1945 spiller Donn sin første offisielle kamp siden 1940. De blåhvite beseirer Grane 4–3 i første runde i Norgesmesterskapet.
UKJENT HISTORIE
Fotballsportens omfang og virksomhet under Nasjonal Samlings ledelse under okkupasjonen er lite omtalt.
Hos fotballklubbene som ble rammet av forordningen i 1941 og overtatt av Nasjonal Samlings medlemmer eller sympatisører, er forholdet nesten alltid utelatt når klubbhistorien blir skrevet.
Boka «Grane gjennom 50 år» fra 1952 og jubileumsheftet «Fotballklubben Donn 50 år» som ble utgitt i 1959, nevner ikke hendelsen med ett ord.
– Det ble dysset ned. De som sto på feil side under krigen ble venner igjen. Jeg har sett mange ex-nazister etter krigen, noen var gode idrettsfolk. De var helt utmerkede folk. Mange mente nok at de var rehabilitert og skulle ikke straffes mer, sier Torgrimsen.