Modig, sultent og intenst!

I rap-musikalen SULT1, som hadde premiere på Kilden i går, utspilles omtrent alle utfordringer dagens unge og identitetssøkende kan komme ut for i et samfunn der mange lever store deler av livet sitt digitalt.

●●Modige Kilden! Som tør å satse på noe så nytt, ferskt og nesten eksperimentelt.

Alle aktørene fra Kildens ensemble går «all in». Denne produksjonen formidler en teamånd med respekt for hverandres kompetanse og kvalitet. Skuespillerensemblet har virkelig utfordret sine kunstneriske og personlige grenser. Hver og en formidler sitt bidrag med et engasjement som gjør dette intense samspillet mulig.

Musikerne topper ensemblet ved å spille live på scenen, og er ingen ringere enn gitarist Geir Zahl (bl.a. Kaizers Orchestra) og bassist Simen Solli Schøien (bl.a. filmkomponist og hip hop-beatmaker).

Manus, regi, scenografi og musikalsk uttrykk signert Jostein Kirkeby-garstad, Joakim Foldøy og de to nevnte musikere framstår som en enhet i nakne rammer, men med emosjonell og relasjonell dybde.

Musikken: wow! Vi – eller kanskje bare jeg? – som ikke kan så mye om hip hop og rap har gjerne en forestilling om at sjangeren lett blir ensformig. I denne musikalen er det derimot dynamikk så det holder! Uttrykket er variert og avspeiler handlingen på en måte som gjør det umulig ikke å bli revet med.

I tillegg til 80 minutters intens formidling gjennom tekst, sang, battles, beats og musikk, ble jeg opptatt av to små elementer som for meg fullfører bildet av en ung jente som strever med å finne seg selv. Kommunikasjonen med pappa avspeiler dobbeltheten i avvisning og opprør på den ene siden, og behovet for tilhørighet og omsorg på den andre. Møtet med mannen i parken, som for meg blir Hamsun-figuren, binder sammen fortid og nåtid/sult og sult1.

Hvis dette hadde vaert en anmeldelse måtte jeg ha balansert mitt overveldende inntrykk med å plukke på ting som kunne vaert bedre, men det trenger jeg ikke i et amatørmessig leserinnlegg!

Gratulerer alle!