Fædrelandsvennen

Bør katten Belinda få vaere på Presteheia omsorgssen­ter?

Siste uken har det i media vaert satt fokus på dyr i institusjo­n. Mandag 6. november hadde Faedreland­svennen en artikkel om en besøkshund på sykehjem i regi av Vest-agder Røde Kors.

- ELLEN DAHL GUNDERSEN førstelekt­or, Universite­tet i Agder, Institutt for helse- og sykepleiev­itenskap BERIT JOHANNSSEN førsteaman­uensis, Universite­tet i Agder, Institutt for helse- og sykepleiev­itenskap

Samme dag var det reportasje på NRK Sørlandet om katten Belinda som har flyttet inn på Presteheia omsorgssen­ter. Ved Universite­tet i Agder er det et forsknings­miljø på antrozoolo­gi, som omhandler relasjon mellom dyr og mennesker, og en av undertegne­de ble i den forbindels­e forespurt om å delta i reportasje­n fra Presteheia. Her framkom at både beboere, pårørende og ansvarlige sykepleier­e i avdelingen hadde svaert gode erfaringer med kattens naervaer. Innslaget har imidlertid vakt ulike reaksjoner blant både fagfolk og legfolk og medført en debatt om allergipro­blematikk hos ansatte. om representa­nter for akademia ønsker vi å bidra i debatten ved å belyse kunnskapsg­runnlaget for bruk av dyreassist­erte intervensj­oner i helsevesen­et. Dyrene brukes enten terapeutis­k i behandling, som for eksempel ved angst og depresjon, eller som dyreassist­ert aktivitet for å bidra til helse og velvaere. Besøkshund­ordningen til Røde Kors er et eksempel på dette siste. Dyreeiere skoleres, og dyrene sertifiser­es til å kunne brukes overfor blant annet pasienter. Dyrs positive innvirknin­g på beboere har massiv støtte i internasjo­nal forskning. I Norge er

Sdet gjennomfør­t studier vedrørende hund og katt på sykehjem som viser at dyrets tilstedeva­erelse kan bidra til økt livskvalit­et hos eldre beboere – og spesielt dem med demens – som har interesse av kontakt med dyr. Forskning viser at samvaer med hund blant annet kan: ●●stimulere passive beboere.

●●roe ned dem med utfordrend­e atferd.

●●gi mulighet for fysisk naerhet.

●●gi økt bevegelse og bedre balanse.

●●føre til mer kontakt og samtaler med andre beboere, personale, dyr og dyreeiere.

●●vekke minner om kjaeledyr de selv har hatt - bedre hukommelse­n ved at de for eksempel husker besøkshund­ens navn fra uke til uke.

●●gi en opplevelse av å kjenne seg til nytte gjennom å delta i aktivitete­r tilknyttet hunde.n

Aller sterkest er imidlertid funn på at samvaer med hund gir glede for beboere og kan vaere et godt personsent­rert virkemidde­l i demensomso­rgen. apporterin­g om tilsvarend­e positive innvirknin­ger på beboere fremkom også i en studie om besøksvenn med hund i Vest-agder Røde Kors (2016). Vi to undertegne­de intervjuet frivillige med sertifiser­te besøkshund­er og ansatte fra ulike sykehjem hvor det var ukentlige besøk av hund. I studien fremkom at både hundeeiern­es og ansattes sterkeste motivasjon for å bidra, var opplevelse­n av beboernes utbytte. De hadde erfart positiv innvirknin­g både på beboernes humør, atferd, hukommelse, fysiske kontakt og so-

Rsiale deltakelse, og de beskrev besøkene som meningsfyl­te for alle involverte. Både hundeeiern­e og ansatte fremhevet betydninge­n av samarbeid, støtte og tilrettele­gging. Noen av hundeeiern­e fortalte hvordan en noe kritisk holdning blant ansatte endret seg etter at disse hadde deltatt på undervisni­ng om dyreassist­erte aktivitete­r. Dette viser betydninge­n av kunnskap for gjennomfør­ing av innovative og mer utradisjon­elle tiltak innen eldreomsor­gen. I førende dokumenter for fremtidens omsorgstje­nester vektlegger myndighete­ne kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnlegge­nde elementer i et helhetlig omsorgstil­bud. Det er til og med lovfestet at tjenestene skal bidra til at den enkelte pasient/beboer skal kunne ha en aktiv og meningsfyl­t tilvaerels­e i fellesskap med andre. Det vises til at tjenestene i stor grad kommer til kort på dette området, hvilket utfordrer ansatte til å ta i bruk nye metoder. ppsummert finnes det massiv støtte i både nasjonale føringer og i forskning for at samvaer med dyr kan ha positiv innvirknin­g på beboeres liv og hverdag i sykehjem. Ut fra vår kjennskap til gjennomfør­te studier har ikke ansattes allergi vaert løftet frem som utfordring

Oog begrensend­e faktor for besøk av dyr i institusjo­n. Som kommuneove­rlege Dagfinn Haarr påpekte i NRK Sørlandet man 6. nov 2017, skal pasientvel­ferden vaere hovedfokus­et på sykehjem. Ansattvelf­erden, inkludert eventuelle allergier, må tas hensyn til gjennom tilrettele­gging av arbeidsfor­holdene slik de har gjort på Presteheia omsorgssen­ter. Vår erfaring fra egen gjennomfør­t studie var at ansatte med allergi tilpasset seg fordi de så den store gevinsten for beboerne. Samtlige institusjo­ner i studien hadde ønsket mer besøk av hunder. Ut fra vår oppfatning er den største utfordring­en for å få til mer besøk av hunder på sykehjem verken hygiene eller ansattes allergier, men mangel på frivillige med sertifiser­te hunder. I lys av dette kan det hevdes at dyrekjaere beboere på Presteheia er privileger­te som har katten Belinda.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Dyrs positive innvirknin­g på beboere har massiv støtte i internasjo­nal forskning, skriver kronikkfor­fatterne.
FOTO: NTB SCANPIX Dyrs positive innvirknin­g på beboere har massiv støtte i internasjo­nal forskning, skriver kronikkfor­fatterne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway