Bare i Kristiansand-regionen står 30 barn og unge i kø for et fosterhjem
Akkurat nå, like før jul, står 30 barn og ungdom i Kristiansandsregionen i kø for å få en fosterfamilie. Med kampanjen «Lappestuntet», håper Bufetat å rekruttere flere som har plass til en ungdom som trenger et nytt hjem.
– Det er et livslangt løp å si ja til å bli fosterforeldre, sier Siren Winjor (48).
I fire år var hun fostermor for en gutt. Han var 14 år da han kom inn i familien.
– Jeg hadde jo tre egne gutter fra før, og her kom det inn en med en helt annen bakgrunn enn det mine gutter hadde hatt.
– IKKE BARE SOLSKINN
Alle verdier og tanker om oppdragelse ble satt på prøve. Det måtte andre regler til for gutten.
– Det var ikke bare solskinn. Jeg måtte tåle mer, vaere rausere, sier Winjor.
– Det var en gutt som ikke hadde det bra, han hadde mye kaos inni seg, og det ga seg utslag i en oppførsel som det var vanskelig for omverdenen å forstå.
Hun var full av omsorg, men gutten var ikke mottakelig for den kjaerligheten hun var klar for å gi.
– Det prellet av på ham, så jeg måtte finne andre måter. Faste rutiner, god mat, aldri gi opp selv når noe ble vanskelig. Jeg ble en løvemamma i forhold til ham.
SKEPTISK ETTER KRIMINALITET
– Det er ikke lett å få fosterforeldre til ungdom, forteller avdelingsleder for fosterhjemtjenesten i Sør, Merete Lindtner.
Hun tror mange er skremt ved tanken på å få en fremmed ungdom, med eventuelle atferdsproblemer, inn i hjemmet sitt. Derfor har fosterhjemtjenesten startet kampanjen «Lappestuntet». Plakater som ligner det som henges på oppslagstavler, skal forhåpentlig øke en sårt trengt rekruttering av fosterforeldre til ungdom.
– Vi trenger 70 nye fosterhjem i året bare i Kristiansandsregionen, sier Lindtner.
– De aller fleste av dem som trenger nye hjem er ungdom mellom 12 og 18 år. Men mange som vil bli fosterforeldre ønsker å starte fra «scratch» – få inn et mindre barn det er lettere å forholde seg til.
Hun mener folk har blitt mer skeptiske til å ta imot ungdom etter saker hvor barnevernsbarn har vaert i søkelyset for alvorlig kriminalitet. Drapene på Sørlandssenteret og i Søgne er eksempler som kan skremme bort potensielle fosterforeldre.
– Ja, jeg tror disse sakene har
noe å si. Vi har sett en nedgang i rekrutteringen de siste årene, sier Lindtner.
– Men jeg må understreke at de ungdommene som har de største atferdsproblemene, ikke blir plassert i fosterhjem. De bor som regel på institusjon.
– DE MODIGSTE
Kristiansands-ordfører, Harald Furre, er blant dem som støtter kampanjen for flere fosterhjem fullt ut. Torsdag formiddag var han med og hang opp de første plakatene i butikken på hjørnet.
– Jeg vet jo at barnevernstjenesten strever med å få nok fosterforeldre, så for meg er det meningsfylt å oppfordre folk som har mulighet til å stille opp for ungdom som trenger et nytt hjem, sier Furre.
Han har full forståelse for at det slett ikke passer for alle, men er full av beundring for dem som tør.
– Det er nok en tøff oppgave å ta inn en ungdom, men det er de modigste menneskene som gjør det.
Fosterhjemtjenesten understreker at de ikke er ute etter supermennesker, men helt vanlige hjem.
– Vi trenger bare dem med litt overskudd og mot til å stå i vanskelige situasjoner, sier Lindtner.
FØLER SEG HELDIG
Fostermor Siren Winjor angrer ikke på at hun åpnet hjemmet sitt
for en ungdom.
– Det var jo litt nifst, men det var enda nifsere for barnet, sier hun.
Ved siden av å ha laert masse om seg selv, er hun stolt av sine egne barn, hvordan de taklet det å få en fosterbror.
– Så jeg føler meg heldig som har fått lov til å bli glad i noen andres barn. Det å åpne hjertet sitt for ham har vaert stort. Jeg anbefaler andre å gjøre det samme.
Selv om fosterbarnet nå har flyttet «hjemmefra» er han alltid velkommen hos familien Winjor.
– Det å vaere fostermor, det er jeg for livet. Målet mitt er, og det sier jeg til ham: «Hvis du «føkker» det skikkelig til, så håper jeg du kommer hjem». Akkurat nå håper jeg han kommer hjem til jul.