Pengedryss over Sørlandet
Sørlandet får en pen bit når Forskningsrådet drysser penger over gode prosjekter. NOV og Umoe Mandal er blant vinnerne.
– En stor del av kostnadene ved offshore vindproduksjon skyldes installasjons jobben. Vårt konsept gjør at vanlige skip kan erstatte de store kranfartøyene som brukes i dag. Teknologien har vi i stor grad allerede, nå skal vi finne ut av detaljene, sier administrerende direktør Frode Jensen i NOV.
Tirsdag fikk han en hyggelig melding fra Norges forskningsråd: NOV får forskningsmidler til «å finne ut av detaljene». Beløpet er ikke kjent ennå, men vil ventelig vaere betydelig.
Ikke nok med det; NOV får midler til et annet offshoreprosjekt også.
– Som dreier seg om å fange energi fra heissystemer, eksempelvis det som senker og hever borestrengen. Når last senkes, genereres energi. I dag har den ingen praktisk anvendelse, vår idé er å fange den ved hjelp av svinghjul og batterier. Gevinstene ligger i lavere dieselforbruk og fordelen av å ha energi tilgjengelig om fartøyet skulle «gå i sort», forklarer en tydelig fornøyd Jensen.
UMOE OG STIMLINE
Umoe Mandal får penger til utvikling a venn y variant av luft- putekatamaranene bedriften har bygget i mange år.
–Til personelltransport i olje og gassnaeringen, som et alternativt il helikopter. Vi h art atten sjelden runde: fram i lita e re fartøyer via skip til bruk innen fornybar energi til olje og gass! humrer administrerende direktør Tom H. Svennevig.
Brønnintervensjons selskapet Stimline på Andøya i Kristiansand får penger til utvikling av et system for sanntids fjernstyring av jobber nede i borebrønnen, naermere bestemt i tilknytning til installasjoner som normalt er ubemannede.
– Å bruke skattemidler til teknologiutvikling, i samarbeid med kunder, er fornuftig, kommenterer Stimline-sjef Tom Fedog.
UIA OG TEKNOVA
Universitetet i Agder får likeledes midler - ikke til et teknologiprosjekt, men til å finne ut hvorfor vindkrafttiltak så ofte ender i krangler.
– Skal vindkraft bli en del av klimaløsningen, må vi finne utav det. Vi skal studere lokale reaksjoner og finne ut hva som ligger bak. Dessuten vil vi laere av Danmark og Skottland, hvor mange lokalsamfunn har omfavnet vindkraftprosjekter. Kanskje er det paralleller til kraftbransjen, med eierstruktur som sikrer hvor utbyttet havner, sier førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm.
Litt av førjulsdrysset fra Norges forskningsråd havner også hos Teknova.
– Prosjektet dreier seg om å oppdage råteskader på strømstolper ved hjelp av drone, forklarer administrerende direktør Thor Arne Håverstad.
– Forskning og teknologiutvikling er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Norge har sterke forskningsmiljøer, ressurser ogna e ring s tradisjoner som gir gode muligheter for økt verdiskapning innenfor miljøvennlig energi, uttaler olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding.
– Vi har fått inn søknader på alle fagområder, og er saerlig fornøyd med at vi har fått mange prosjekter som vil bidra til kutt av klimagassutslipp i transport, industri og bygg, leggerprogramkoordinator An eT. Brunvoll til.