Solid krimhandverk av Läckberg
KRIM «Heksen»
Camilla Läckberg. Omsett av Kari Bolstad Gyldendal
Fire år gamle Linnea blir sporlaust borte frå ein gard i naerleiken av Fjällbacka. Det vekker til live vonde minne. 30 år tidlegare forsvann fireåringen Stella frå same garden. To 13 år gamle jenter tilstod å ha tatt livet av Stella, men trekte etter ei tid tilståinga tilbake. Domstolen fann dei likevel skuldige, men dei var for unge til å bli sette i fengsel.
Etter omfattande søk blir Linnea funnen naken på same staden som Stella. Forfattaren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström er for 10. gong radarparet som etterforskar saka. Dei spør seg, sjølvsagt, kan det vere noko som bind dei to drapa saman?
Läckberg legg inn ei forteljing om ein hekseprosess frå same distriktet i 1671/1672. Ein opprivande, grueleg prosess, som på grotesk vis syner korleis heksegalskapen den gongen demoniserte kvinner (og nokre få menn).
Eg har lese dei to første krimbøkene med duoen Falck og Hedström i sentrum. Denne boka er litt annleis. For det første er ho meir omfattande (650 sider). Kvinnesak spela også i dei tidlege bøkene ein viss rolle, men i denne boka er forfattaren hardare i klypa. Dessutan har det politiske blitt viktigare; til dømes rasisme, mobbing og svensk flyktningpolitikk. Uvettig bruk av såkalla «sosiale media», saerleg blant unge, blir også kommentert.
Endringane eg nemner kan slå båe vegar, men i denne boka er verknaden positiv. Meiningsytringane er ein del av heilskapen, dei er integrerte, ikkje utanpåklistra. Personskildringane er også gode, men skildringa av ein av sjefane til Hedström, klossete Mellberg, blir for parodisk.
Ein god krim må alltid ha eit godt plot, eit handlingsmønster som skaper spenning og dessutan inviterer lesaren til å identifisere skurkane.
Eit verkeleg godt plott skal helst få lesarane til å «gå i baret», altså måtte innrømma et forfattaren har lura han trill rundt. Lenge.
«Heksen» er ein slik krim. Slutten tok meg fullstendig på senga! Ikkje berre auka spenninga til eit fenomenalt nivå, eg opplevde løysinga som ei skikkeleg «aha-oppleving».