Flere skoler kan bli nedlagt
Fiskå skole er i faresonen, det samme er Åsane. Fem skoler med 1200 elever er under lupen når skolestrukturen i sentrale Vågsbygd skal bestemmes denne våren.
Fiskå skole er en av fem skoler med til sammen 1200 elever som er involvert når fremtidens skolestruktur i Vågsbygd skal bestemmes.
– Alle ønsker en fin, ny skole. Det spørs bare om det skal vaere én eller to ungdomsskoler. For i regnskapet, hva sparer de egentlig penger på til slutt? spør Oddvar Vik ved Fiskå skole.
Han er rektor på tiende året, og var laerer ved skolen da ungdomstrinnet ble delt i to med byggingen av Karuss skole i 2002.
Nå er det på tale å slå sammen 8.-10. trinn igjen, og få én stor ungdomsskole med om lag 500 elever.
Den kan enten bli lokalisert til Karuss eller på Fiskå – noe som i så fall innebaerer at den 52 år gamle skolen legges ned.
Eller den delte løsningen kan fortsette, noe flertallet av elever, foreldre og ansatte tar til orde for.
– 500 ELEVER ER HELT KURANT
Skolestruktur har de senere år vaert en het potet i bydeler som Torridal/mosby og Fagerholt/ Justvik. Politikerne har stort sett «bøyd av» og kommet beboerne i møte.
Denne gang er det Vågsbygds tur.
– Hele bakgrunnen er at spesielt Fiskå og Åsane skoler trenger en ganske omfattende rehabilitering, eventuelt riving og nybygging, om de skal bestå. Med slike utgifter plikter vi å se på om skolebehovet kan løses i en annen struktur, sier assisterende oppvekstdirektør Svein Tore Kvernes i Kristiansand kommune.
I tillegg er det en kjensgjerning at Kristiansand har en kostbar skolestruktur sammenlignet med andre storbyer.
Ifølge Kvernes bygger gjerne Oslo kommune ungdomsskoler for 700 elever. Mens Kristiansands grunnskoler har 270 elever i snitt, ligger byer som Oslo, Drammen og Baerum høyt på 300-tallet.
– Det betyr at andre byer kan bruke mer penger på laerere og faglig innhold enn i en struktur der man opprettholder flere skoler. Vi mener det nok er gode grunner til å tenke at 500 elever er helt kurant størrelse for en ungdomsskole. Andre storbyer ville ikke nølt med dette, hevder han.
Et annet argument er den korte avstanden mellom skolene i Vågsbygd, og ikke minst mellom Karuss og Fiskå: 650 meter.
– Men dette er et utredningsarbeid der ingen konklusjoner er trukket på forhånd. Vi er veldig spente på de anbefalinger som kommer, sier den assisterende oppvekstdirektøren.
– TRENGER LAERERE SOM SER
Etter anbudskonkurranse er selskapet Norconsult valgt til å lage en faglig utredning av alle sider ved skolestrukturen, inkludert kostnader. De har også fått innspill fra skolens ansatte, foreldre og elever.
Utredningsarbeidet startet i november. Rapport med anbefalt løsning oversendes oppvektsdirektøren i slutten av denne måneden.
I handlingsprogrammet har bystyret satt av 200 millioner kroner til renovering av Vågsbygdskoler i 2020-21, men det trengs ytterligere tresifret millionbeløp for å komme i mål.
Fiskå-rektoren frykter det kan bli kostbart kun å skjele til skolebudsjettet:
– Vi må ikke spare i én ende, for så å pådra oss utgifter i den andre enden. Vi ser stadig flere elever som sliter med psykisk helse, de trenger laerere som ser dem. Det er ett argument mot sammenslåing, mener rektor Oddvar Vik.
Også på barnetrinnet kan det bli endringer, og grensene for tilhørighet ved de ulike skolene kan bli flyttet.
Dette er skolene som inngår i utredningen:
Fiskå skole: 238 elever på 8.10. trinn. Alternativene er at skolen legges ned, at den består som i dag, eller at den blir ny storskole og overtar ungdomsskoleelever fra Karuss. I så fall blir den trolig revet og bygd på nytt.
Karuss skole: 407 elever på 1.10. trinn. Alternativene er at den kun blir barneskole, at den består som i dag, eller at den blir ren ungdomsskole og overtar elevene fra Fiskå. Kan kreve noe ombygging. Vågsbygd skole, inkludert
Åsane: Er i dag én administrativ enhet med totalt 517 elever – 232 på Åsane (1.-3. trinn) og 285 på Vågsbygd (4.-7. trinn). Alternativer er at Åsane legges ned og Vågsbygd utvides ved behov, eller består som i dag. Åsane-avdelingen må i så fall renoveres eller bygges ny. Slettheia skole: Har i dag 300 elever på 1.-7. trinn. Ingen skal flyttes bort herfra, men en utvidelse kan bli nødvendig, avhengig av hva som skjer ved de andre skolene.
TIDLIGST I 2022
På Fiskå vil de slett ikke tilbake til den «gamle» modellen:
– Alle berømmer politikerne for valget de tok ved Karussåpningen i 2002. Det var ganske mye bråk på Fiskå skole før i tida, nå er det blitt to skoler med godt rykte, bra miljø og resultater, sier rektor Oddvar Vik.
I dag er det tre fulle klasser på hvert trinn ved de to skolene. En ny storskole kan fort få sju paralleller og bli byens desidert største, ifølge rektoren.
Ny struktur vil ikke effektueres over natten. Første nye skolebygg vil tidligst stå ferdig til skolestart i 2022.
De største skolene i Kristiansand i dag er Dvergsnes med 456 elever, deretter Grim og Fagerholt med 452.
– 500 ELEVER ER BARE BRA
I februar vil administrasjonen gå gjennom Norconsult-rapporten og lage sin anbefaling, som etter planen fremmes for politisk behandling i mars.
– Alle disse ballene spinner nå i lufta, så må vi samle trådene. Til slutt blir det et spørsmål om kostnader og hva som er best for elevene, sier Mette F. Roth (H), leder av oppvekststyret.
Hennes tilnaerming er at større enheter har en rekke fordeler, blant annet flere ressurser i laererstaben og enklere administrasjon.
– Men elever og ansatte foretrekker et mindre og mer oversiktlig skolemiljø?
– Det spørs hva du mener med store miljøer. Vi snakker ikke om 1000 elever, men 500 tror jeg bare er bra på en ungdomsskole. Det er ikke bare bare med små enheter, det kan vaere lettere å starte på nytt i et større miljø, hvis du har litt problemer, svarer Roth.
Hun antyder at Åsane skole, som formelt er en avdeling under Vågsbygd skole, er mest utsatt.
– På sikt tror jeg nok Åsane blir lagt ned. Men når, det vet jeg ikke. Den har vaert forsøkt lagt ned i de to foregående periodene, men det har vaert sterke motkrefter. Åsane er fryktelig gammel, og synger på siste verset, mener hun.
Om bystyret denne gang våger å trosse lokal motstand, tør ikke Høyre-politikeren å spå noe om.