Har tangert medaljerekorden i OL
Etter en helt suveren Ol-søndag tangerte Norge sin medaljerekord med 26 pallplasseringer.
Øystein Bråten (22) klinte til med Ol-gull, gråt en skvett og forklarte hvorfor mange år med hallingdans har gjort ham til verdens beste slopestylekjører.
Øystein Bråten tok imot gullet og hørte Ja vi elsker. Han er 22 år og allerede stjerne i denne idretten, men ikke noe topper det som skjedde i Sør-korea søndag.
Da leverte han et «run» til 95 poeng på første forsøk i finalen. Han ga gass fra start, tvilte aldri og beviste det som alle sier om ham: Han er best under press. Bråten satte rekord i antall klemmer på den historiske dagen.
For da det var klart at han hadde tatt gull, løp lagkameratene i vill begeistring mot ham med åpne armer.
Og da Bråten hadde fått maskoten sin på pallen nederst i anlegget, var det tid for å takke alle som har hjulpet ham. De som hadde ropt høyt i vill begeistring bare noen minutter tidligere.
Smørerne Paul Aunaas og Erik Lilleaas, landslagskameratene, trenerne, den tidligere sportssjefen Christopher Frankum, Andreas Håtveit – og ikke minst broren Gjermund var bare noen av alle som fikk naerkontakt.
Da Bråten møtte de to sistnevnte, begynte han gråte. Det kjentes så sterkt å stå der etter å ha lykkes i det ekspertene mener er den beste slopestylekonkurransen noensinne.
Og så fort han fikk mulighet, måtte han ringe hjem til foreldrene, som var på hytta på Ål.
– De gråt de også, av glede, forteller minstesønnen.
LITT AV EN DANSELØVE
Akrobatikken han viste i Pyeongchang-luften søndag, ga ham gullet. Og ikke alle vet at dette eventyret startet med hallingdans.
For Norges første olympiske mester i freeski la hele grunnlaget for suksessen på dansegulvet. Han var hallingdanser, født og oppvokst som han er på Torpo i Hallingdal.
– Fra jeg var to til jeg var 15 år gikk jeg på trening sammen med brødrene mine Gjermund (27) og Hallgeir (24), sier gullgutten, som laerte seg akrobatikk gjennom dansen.
– Ja, det var motorikk og kroppsbeherskelse som vi fikk inn tidlig. Gjennom hallingen ble jeg atletisk og la et bra grunnlag for kroppskontroll. Dansen har hatt mye å si. Alt hjelper, sier den olympiske mesteren.
OPPTRÅDTE FOR 40 MILLIONER
På hjemstedet var denne aktiviteten kultur. Men som på mange andre steder trakk også fotballen. Bråten ble med der, samtidig som det ble skikjøring, først i hagen.
Der var det en fin bakke med bra helling. Unggutten tilbrakte timevis ute.
Senere pleide pappa å ta med seg sine tre sønner til en større bakke.
Dansetrener Martin Myhr bodde like borti Torpovegen, naer familien Bråten. Han laerte guttene å beregne og å svinge seg rundt slik at de fikk fatt i hatten som var plassert på kjeppen.
– Det har jeg gjort mange ganger, ler Øystein.
Brødrene var flinke og det ble mange oppvisninger. Som da de deltok i Melodi Grand Prix junior på Lillehammer i 2004. Finalen hadde 40 millioner Tv-seere.
Så IVRIGHETEN ALLEREDE DA
Myhr forteller at Øystein og Gjermund, de som begge skulle bli landslagskjørere, var veldig ivrige.
– Dansen har vaert ganske viktig. Øystein og jeg har aldri hatt noe saerlig kneskader. Det har vi ifra hallingdansen. Den får man ekstremt gode knaer og lårmuskler av. Så er det litt det med romfølelse. Øystein begynte tidlig å gjøre tricks og krumspring. Han sparket hatten, tok et hallingkast, sier Gjermund Bråten.
Dansetrener Myhr legger til at Øystein var en veldig treningsdedikert og målbevisst utøver.
– Jeg tror at han kunne gjort det bra uansett hva han hadde valgt å satse på.
HOPPET AV SKOLEN
Skikjøring overtok etter hvert mer og mer av livet hans. Aktiviteten med ski på bena skulle komme til å bli altoppslukende. Og den utviklet seg fra lek med kompiser til en seriøs sport.
– Miljøet var godt, kjørerne ble venner. Alle hadde lyst til å vaere best. Det gjorde det kult, forteller mesteren.
16 år gammel fikk han sin første pallplass i en stor internasjonal konkurranse. Tenåringen skjønte at nivået var innen rekkevidde. Hele verden ble hans arena.
Da Øystein Bråten var ferdig med to år på videregående på Gol, hadde han ikke tid mer og hoppet av. Freeski hadde tatt ham.
– Skal man gjøre noe man brenner for, skal man gjøre det ordentlig og ikke legge noe mellom.