Kjaere representanter for Agder på Stortinget
Etter et langt og spennende liv som teknolog og leder i databransjen i Norden, så er jeg i dag forferdet over den kollektive uforstand som gjennomsyrer vår samfunnsstyring.
Men det er en trøst i at ettersom tiden går, blir det mer og mer klart at en stadig større og voksende andel av befolkningen mener det samme.
Vårt samfunn har i vår «klimafeber» iverksatt en rekke destruktive tiltak når det gjelder forvaltningen av våre naturressurser og legger nå opp til å sette vårt arvesølv over styr. Stortinget kan neppe ha forstått konsekvensene av vedtaket om elsertifikater, da markedsverdien av vår vannkraft anslagsvis har falt med 15 milliarder årlig og i tillegg kommer raseringen av store naturverdier som en følge av landbasert vindkraft.
Det er derfor tragisk for Norges befolkning at OED i disse dager legger planer for å teppelegge vår natur med samfunnsøkonomisk ulønnsom vindkraft, bygger nye kabler til utlandet og vil satse stort på eksport av vår vannkraft. Å rette opp en tidligere feil beslutning ved å begå en enda større feil, vil bli en ulykke for Norge. Norsk vannkraft skaper suverent de største verdier, samt flest arbeidsplasser brukt i Norge. Dersom Stortinget er opptatt av å redde verden, bør vi legge forholdene bedre til rette for at vår avanserte offshoreindustri kan utvikle og produsere de fundamenter flytende havvindmøller så sårt trenger. Dette er et globalt marked med store muligheter for norsk industri, og vindkraft til havs vil bli stadig viktigere for verdens strømforsyning fremover.
Når det gjelder vindkraft på Agder, så er det en trøst for kommende generasjoner at naturen i Åseral og Bygland er blitt skånet. Men det gjør det ikke mindre tragisk at store fjellområder i både Kvinesdal (Buheii) og Sirdal (Tonstad) har fått endelig konsesjon av OED. Dette innebaerer at store uberørte fjellområder på naermere 40.000 mål, etter myndighetenes ønske, nå ligger an til å bli forvandlet til industriområder av utenlandske kraftspekulanter. Dette på tross av at disse fjellområdene er et av de aller viktigste gjenvaerende leveområder på Agder for Hubro og er i tillegg viktige vinterbeiter for villreinen når bestanden på ny skal bygges opp, slik jeg fikk oppleve at det var i min ungdom. Den brysomme hensynsgrensen for villrein ble behendig i prosessen flyttet like utenfor planområdet og er illustrerende for saksbehandlingen.
Det helt avgjørende forhold som ligger bak disse beslutninger og som NVE/OED ikke ønsker å snakke om, er samfunnets store investeringer i overføringslinjer fra Tonstad til Tyskland. Da har ikke lokal spisskompetanse på områdets naturverdier eller Fylkesmannens vektige innsigelser når det gjelder Hubro, lenger avgjørende betydning. Det betyr at Naturmangfoldlovens bestemmelser ifølge NVE og OED, i denne situasjonen ikke er nødvendig å ta hensyn til.
Både NVE og OED gjemmer seg bak energilovens bestemmelser og unngår å komme med rasjonelle begrunnelser for sine beslutninger ved konsekvent å gjemme seg bak følgende intetsigende endelige konklusjon: «Departementet (eller NVE) har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon for, utvilsomt må antas å vaere overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Departementet mener videre at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier som er berørt i denne konkrete saken. Vilkåret i oreigningsloven § 2 annet ledd er derfor oppfylt.»
Avslutningsvis vil jeg nevne at Norge hadde alle muligheter til å bli «Datasenter for hele Europa». Lokale representanter på Agderbenken har i denne forbindelse gjort en prisverdig innsats - meget bra! Det beklagelige er imidlertid at Norge dessverre har sittet på gjerdet altfor lenge og i business er som kjent timing alfa og omega. Jeg håper i det lengste på det beste, men etter å ha gjort forretninger med de fleste globale It-aktører, har jeg laert at det er samfunnets infrastruktur, kostnadene og stabile forutsigbare rammebetingelser som gjelder. Ting er heldigvis i ferd med å falle på plass, men det vil ta tid å skape nødvendig trygghet for at Norge er et bra sted for denne type investeringer.
Et annet forhold er at ordningen med «opprinnelsessertifikater» gjør at Datakraftverk på papiret kan fremstå som «grønne» hvor som helst i Europa og det er nettopp det Google har gjort ved å kjøpe vindkraft fra Norge. Dette kombinert med økt eksport av norsk vannkraft og flere kabler til utlandet, gjør det jo ikke akkurat enklere å gjøre Norge til Europas Datasenter.
Men jeg håper på det beste og ønsker dere fortsatt lykke til med arbeidet på Stortinget!
Store uberørte fjellområder ligger nå an til å bli forvandlet til industriområder av utenlandske kraftspekulanter.