Et herlig band

POP/FOLK Real Ones

«Hey Future, Hey Past» Breaking Records

Trondheim har sitt Motorpsycho, Bergen har Real Ones. De er ikke så ulike, og det er mulig å digge dem begge.

Medlemmene i Real Ones er barndomsvenner, og har holdt på siden 1994. Dette er deres ellevte album, og for mange har de gått under radaren, eller så har de av noen blitt sett på som et saert folkrockband uten den helt store appellen. De har hatt enkeltlåter som har blitt spilt mye på radio, vunnet noen Spellemannpriser og har kanskje blitt like godt likt internasjonalt som her hjemme.

Låtrekken her, og innholdet i dem, er lett å like umiddelbart, og de fleste av dem vokser seg større og bedre for hver høring. Spillegleden og formidlingslysten er smittende. Kvintetten gjorde det meste unna under ei uke på Havanna i Cuba. De tok med seg skissene og låtstrukturene hjem, og vips så ble dette deres mest tilgjengelige runde med musikk med litt mindre folkrock og litt mer pop.

En låt som «Not Lost On Me» høres ut som noe George Harrison kunne ha komponert, og spilt inn av The Beach Boys i 1970. Et annet høydepunkt er «Birds of Bergen», med høytflyvende og vakker vokal. Det Real Ones gjør er med andre ord ikke så veldig moderne, men det er tradisjonelle røtter som vokser og gror i musikken deres. Og Real Ones gjør det på sin egen måte. Det låter fint også i 2018.

Har du ikke sjekket dem ut før, så bør du kanskje gjøre det nå.