– Kan bidra til at vi ikke glemmer
Mandag ble Erik Poppes film om Utøya-terroren vist for første gang. Blant de overlevende er meningene om filmen delt.
Erik Poppes film «Utøya 22. juli» hadde premiere i Berlin i går. Jannike Arnesen tror den kan bidra til at historien holdes i live.
– Jeg synes det er greit at filmen er laget. Vi må aldri glemme hva som skjedde den dagen, og en film som denne kan bidra til at vi ikke glemmer, sier Utøya-overlevende fra Kristiansand, Jannike Arnesen.
Poppes film «Utøya 22. juli» er den første dramatiseringen av terrorangrepet mot AUFS sommerleir 22. juli 2011, der 69 mennesker ble drept.
Må VENTE
Filmen ble vist for første gang mandag under Den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Filmen har premiere i Norge 9. mars, men Arnesen kan ikke se den før hun kan se den i egen stue.
– Etter 22. juli har jeg ikke orket å gå på kino. Mørke rom, høye lyder og langt til nødutgang oppleves som kvelende, sier Arnesen.
Arnesen satt på brygga da Behring Breivik gikk i land på Utøya i 2011. Hun var en av ni som berget livet ved å komme seg vekk fra øya på fergen M/S «Thorbjørn».
– Jeg skal se filmen på et tidspunkt, men det må bli på dagtid hjemme i min egen stue hvor jeg kan styre volum og pause når jeg trenger det, sier hun videre.
Jannike er utdannet sykepleier og jobber i dag på Sørlandet sykehus. Hun er fortsatt politisk aktiv, blant annet som bystyrepolitiker for Ap i Kristiansand.
I FERD MED å FALME
Under pressekonferansen i Berlin sa regissør Erik Poppe at han ønsket å lage filmen for å minne verden om hvordan høyreekstremisme kan se ut.
– Vi så at minnet om hva som fant sted ute på øya, falmet mer og mer. Jeg møtte overlevende og foreldre, og de delte følelsen av bekymring, sier han.
Han presiserer at høyreekstremisme har vaert i vekst i Europa, og at dette er en del av handlingen i filmen.
– Vi må huske hva som fant sted ute på den øya. Hvordan høyreekstremisme kan se ut.
KRITIKK
Poppe har også fått kritikk for filmen fra overlevende som synes det er for tidlig med en slik film.
– Jeg har ikke sett filmen, men jeg har blitt fortalt at den først og fremst handler om Anders Behring Breiviks jakt på ungdommene på øya. De som har sett filmen, sier det er en verdig film, men for meg blir det et spørsmål om hva som er verdig. Er det drapene det er viktig å lage fiksjon av? Hvis det ikke er noe mer, så blir det for meg et forsøk på å lage underholdning av drapene på mine venner og mitt livs mareritt, sier Kent Rune Pedersen til NTB.
Pedersen forteller videre at han ikke skal se filmen da han fortsatt sliter med flashbacks og mareritt.
Arnesen sier hun har stor forståelse for dem som ikke ønsker å se filmen.
– Vi er alle forskjellige, men jeg ser nok litt annerledes på det. Selv om det er fiksjon, tror jeg at det er en illustrasjon på noe forferdelig som skjedde. For min del vil jeg heller ha fiksjon enn at de skulle laget en film med navn og historien til en av mine venner som ble drept. Da hadde jeg ikke en gang kunne se den i min egen stue, sier kristiansanderen.
Poppe sa under pressekonferansen i Berlin at man ikke kan vente til alle er klar for å se filmen.
– Skal vi vente til alle synes det er riktig tid, er det for sent. Når man ser filmen, dersom det ikke gjør vondt, så er det for sent, sier han.
UMULIG å FORTELLE
Ingrid Marie Vaag Endrerud (24) overlevde massakren på Utøya og har hjulpet Erik Poppe med hans film om angrepet. Hun mener filmen kan få fram hva som skjedde.
Endrerud var til stede på pressekonferansen i Berlin sammen med Poppe.
– Å arbeide med denne filmen har vaert en aere – å jobbe med så talentfulle folk. Grunnen til at jeg gjør dette er å fortelle historien som for så mange har vaert umulig å fortelle, sier Endrerud.
– Når jeg forteller om mine egne opplevelser, er jeg kun i stand til å fortelle fra en avstand, fortsetter hun.
Endrerud mener filmen kan få fram bedre hva som skjedde og vil vise hva høyreekstremisme kan lede til.
– Dette er hat i sin reneste form, og det må samfunnet stå opp mot, sa hun, til applaus fra salen.