Unkt for stormaktsdrama
i lederen. Det betyr at krisen på Maldivene også er interessant for Saudi-arabias erkerival Iran, og ikke minst for USA, som er alliert med både India og Saudi-arabia. Allerede 5. februar oppfordret USA regjeringen på Maldivene til å overholde menneskerettighetene og stanse krisen.
MØTE UNDER HAVET
Samtidig er det nettopp den stigende saudiske og kinesiske innflytelsen på Maldivene – og en maktkamp mellom landets to siste presidenter – som har fått krisen til å eskalere.
I 2008 kom menneskeretts- og klimaaktivisten Mohammed Nasheed til makten ved et presidentvalg. Han ble verdensberømt for å sette de stigende verdenshavene på den globale dagsordenen: Maldivenes høyeste punkt ligger bare fem meter – 510 centimeter – over havoverflaten. Nasheed, som har en Pr-sans i verdensklasse, holdt i 2009 et regjeringsmøte på havets bunn med alle regjeringsmedlemmer i dykkerdrakt.
Nasheed var imidlertid ikke uten kontroverser: I 2012 brøt det ut protester da han fikk en dommer arrestert etter at vedkommende hadde løslatt en regjeringskritiker. Han ble tvunget til å gå av, og etter et valg senere samme år overtok rivalen hans Abdulla Yameen makten etter utbredte anklager om valgfusk.
Konflikten mellom de to toppolitikerne eskalerte, og i 2015 ble ekspresident Nasheed fengslet og idømt 13 års fengsel for terrorisme – som av verdenssamfunnet ble fordømt som åpenbart politisk. Flere fengslinger og en kortvarig unntakstilstand fulgte. I 2016 fikk Nasheed lov til å reise til Storbritannia for å bli operert, og her søkte han asyl.
BEDRE FORHOLD TIL KINA
Samtidig dyrket den nye presidenten sitt forhold til Kina, og bremset forhandlingene om en amerikansk flåteavtale med Maldivene. Han fridde også til Saudi-arabia og kuttet diplomatiske bånd til Iran. Saudi-arabia er alliert med USA, men det arabiske oljelandet hadde også sine egne interesser å pleie, og de handlet ikke bare om religiøs konservatisme.
– Saudi-arabia anser bruken av «myk» makt i Maldivene som en måte å overbevise Kina om at det er kongedømmet, og ikke Iran, som er det viktige leddet i Kinas (…) initiativ til å knyte Eurasia og folkerepublikken sammen gjennom kinesiskbetalt infrastruktur, skriver Midtøsten-spesialist James Dorsey i en analyse.
Da Storbritannia kritiserte den åpenlyse mangelen på diplomati, meldte president Yameen resolutt landet ut av det britiske Commonwealth.
DOMMERE INNELÅST
Så har vi kommet til den mest nylige krisen: Etter en rekke arrestasjoner erklaerte president Yameen igjen unntakstilstand 3. februar. Og da landets høyesterett krevde at politikere ble løslatt og terrordommen mot ekspresidenten ble omgjort, kom svaret hans umiddelbart.
To dommere ble arrestert, anklaget for opprør, og de resterende høyesterettsdommerne fikk et klart signal om at de gjerne måtte revurdere dommen sin.
Sikkerhetsstyrkene «blokkerte og låste høyesterettsbygget utenfra, og derfor hadde ikke dommerne noe mat», slik tidligere justisminister Husnu al-suood tvitret 5. februar.
Dommerne omgjorde deretter beslutningen.
FENGSLET HALVBROR
For øyeblikket er det ingen tegn til at krisen er på vei mot en løsning, tross oppfordringene fra bl.a. USA og FN om å følge demokratiske spilleregler.
Under fredagens demonstrasjoner ble en rekke opposisjonspolitikere fra ekspresidentens parti MDP pågrepet, fremgår det av de mange tweetene om dagens forløp.
Konflikten tar hele tiden nye, bisarre former: Denne uken ble også Maumoon Abdul Gayoom, Maldivenes diktator i 30 år frem til 2008 og nå en av opposisjonens ledere i partiet PPM, arrestert. Gayoom er president Yameens halvbror.
Samtidig patruljerer fortsatt kinesiske krigsskip i det østlige Indiahavet. Ingen kan regne med at situasjonen får en rask avklaring.