Hva diktatur gjør med folk

ROMAN

«Alle dagers ende»

Jenny Erpenbeck. Oversatt av: Ute Neumann Oktober

Ennå en gang har forlaget Oktober gitt ut en bok av den tyske prisvinneren

Jenny Erpenbeck. Denne er skrevet før fjorårets utgivelse, som handlet om tysk asylpolitikk.

Oppvokst som hun er i DDR, skildrer Erpenbeck i «Alle dagers ende» menneskenes erfaringer med serien av diktaturer i det 20. århundre. Så her fins ingen ting å trekke på smilebåndet av.

I «Alle dagers ende» gjør Erpenbeck det samme som blant andre Paul Auster i sin siste roman; hun lager flere ulike fortellinger i samme bok om hvordan det egentlig kunne ha gått; og det går ille ved alle alternativene.

Bok I åpner med en traumatisk krybbedød der vi kommer tett på sorgen og tapet, får jødehat brutalt slengt i fleisen og følger en feigt flyktende ektemann til USA fra en liten grenseby i Østerrike i 1902.

I neste bok er barnet likevel ikke dødt, men lever med en yngre søster og foreldrene i Wien. Heller ikke der ender det godt, Mellommenneskelig varme er det lite av.

Deretter havner det ikke døde spedbarnet som voksen idealist i brutale utrenskninger i Moskva i 1938. Nå blir teksten redusert til en lang monolog der kvinnen forsøker å utforme sin «levnetsbeskrivelse» for å unngå å bli likvidert. Denne gangen har hun hatt en ektemann hun inderlig har elsket. Hun ender sine dager i en islagt grav i Sibir; en grav hun selv skrapte fram før telen frøs på.

Det er dystert, dette her. Og de faerreste mennesker har egennavn, ellers utseende. De skildres som sjablonger, som kanskje bare har en forbokstav som navn. Det eneste vi vet om kvinnen er at hun har et flammende rødt hår.

I nest siste fortelling er kvinnen en fetert, men ensom kunstner i et Østblokk-land. Heller ikke i den historien fins det mye lys.

Til slutt er hun nitti år gammel, døende på et sykehjem og opplever verden i brokker av utrygghet.

Dette er godt laget, og det er kanskje ikke annet å vente enn tungsinn fra et område der to verdenskriger, depresjon, en fallert revolusjon og omfattende jødedrap fant sted. Det er godt gjort å lage poesi om slikt.