Er det bare dumme og uvitende som tror på Jesus?
Det hender jeg er blitt kalt dum. Uvitende. Uopplyst. Uvitenskapelig. Utdatert. Av hyggelige, opplyste, dannede mennesker som er veldig moderne, som utdannelsesmessig og fornuftsmessig er i førstedivisjon, som følger med tiden, vet mye om de siste forskningsresultater. De er så fulle av kunnskap at jeg må smile. Jada, mine kunnskaper er garantert begrensede, min intelligens kunne så avgjort vaert større – men er det derfor jeg tror på Kristus – fordi jeg er ufullkommen? Hvorfor tror jeg? Jeg tror fordi jeg aksepterer en visdom som er dypere og høyere enn vanlig rasjonalitet. Om Stefanus, den første kristne martyr, står det: «Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og Ånd som hans ord var båret av» (Ap. Gj. 6, 10). Stefanus holdt en forrykende preken, en glødende vekkelsestale som rystet og ristet i tilhørerne, en provoserende forelesning av første klasse som førte til hans martyrium. For Kristi skyld. Det er nemlig slik for oss Kristus-tilhengere: »Dere er Hans verk ved Kristus Jesus, Han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som roser seg, skal rose seg av Herren» (1. Kor 1, 20f). Så kall meg hva du vil. Jeg trenger ikke ros. Den skal Jesus Kristus ha, Marias sønn, verdens eneste Frelser, Visdommen, nådens kilde. Uten Kristus har jeg ingenting. I Kristus har jeg alt.