Å satse på kunnskap skaper verdier for Norge

Omstilling krever kunnskap. Skal vi lykkes med den omstillingen vi står i, må vi bli et av de mest nyskapende landene i Europa de neste ti årene. Det er grunnen til at regjeringen satser så tungt på kunnskap, forskning og innovasjon.

Teknologien vil endre mye i samfunnet i årene fremover. Vi ser robotisering, 3Dprint og nye materialer, sensorteknologi, tingens internett (IOT), stordata og kunstig intelligens. Alt dette vil påvirke oss, også på måter vi ennå ikke kan vite noe sikkert om.

Det som gjøres på Universitetet i Agder har stor betydning for hele Agder. Derfor skal vi heie de som tør og de som satser. Derfor må vi jobbe for at universitetet vårt lykkes med satsningene på velferdsteknologi, på fornybar energi, på fiskeoppdrett på land og på mye annen nyskapning.

Teknologien endrer ikke de overordnede målene for Norge, eller våre grunnleggende behov, hverken som individer eller samfunn. Men teknologien endrer forutsetningene for å nå målene vi har for det norske samfunnet. Vi ønsker et baerekraftig velferdssamfunn. Det handler om å skape flere arbeidsplasser, få flere i jobb og grønn omstilling. Vi vil jobbe for å ta vare på et samfunn med små forskjeller og tillit mellom folk. Det krever at vi omstiller oss, utnytter mulighetene teknologien gir og tar tak i utfordringene den skaper.

Norge har gode forutsetninger. Digitaliseringen gir oss store muligheter for å effektivisere og gjøre ting enklere, både i privat naeringsliv og offentlig sektor. Det betyr at vi vil kunne tilby bedre tjenester og samtidig bruke skattepengene mer effektivt. igitaliseringen gir folk mulighet til å få økt makt i eget liv, enten det gjelder hjelpemidler som kan gjøre det enklere å bo hjemme lengre når vi blir syke og gamle, eller verktøy som gjør det enklere å kommunisere med myndighetene og ha oversikt over sine tilbud og rettigheter.

Samtidig er det mange som er bekymret for utviklingen. Teknologien vil også kunne ta over oppgaver som i dag utføres av mennesker. Vi må ta denne uroen på alvor. Norge er godt rustet for å utvikle nye bedrifter og skape nye arbeidsplasser. Vi har høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem. Vi er blant de landene i

Dverden som i størst grad har tatt den digitale teknologien i bruk. Vi har også lang erfaring med å vaere et høykostland, der konkurransen må vinnes med andre midler enn stor innsats av arbeidstimer.

I Norge kan utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen. Når Norsk Titanium på Eggemoen printer skreddersydde flydeler i titan akkurat når kunden skal ha dem, sparer de både lagerplass og transporttid, samtidig som den avanserte produksjonen gir arbeidsplasser her i Norge istedenfor i et lavkostland. Teknologien gir muligheter for mange norske bedrifter – hvis vi klarer å omstille oss og ta dem i bruk.

Dersom vi skal øke produktiviteten, sikre fremtidens velferd, og realisere lavutslippssamfunnet, er vi avhengig av forskning, ideer og løsninger som kan bidra til omstillingen. Vi trenger gode kandidater fra høyere utdanning som ser og griper mulighetene den teknologiske utviklingen gir. fjorårets Perpektivmelding påpekte regjeringen at høy faglig og akademisk kompetanse må vaere Norges fremste styrke i møte med digitalisering og automatisering. Vi trenger kompetente folk til å utvikle ny og forbedre eksisterende teknologi. Minst like viktig er evnen til å omsette de teknologiske endringene til bedre og mer effektiv produksjon av varer og tjenester.

Mange har både viljen og evnen som trengs. Ta for eksempel selskapet Spacemaker, som startet opp i 2016. De har tatt mål av seg å

Irevolusjonere byggebransjen ved hjelp av kunstig intelligens, slik at bransjen kan spare store mengder tid og ressurser. Løsningene Spacemaker bruker er en del av et 4-årig forskningsprosjekt, og selskapet har mottatt støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Vi er nå i gang med å revidere Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Den ble lagt fram i 2014 og skal nå revideres. Den har vaert en suksess. Inkludert budsjettforliket på Stortinget for statsbudsjettet 2018, har det borgerlige flertallet økt bevilgningene til FOU med 9,2 milliarder kroner i forrige periode. De konkrete opptrappingsplanene vi satte oss i den første versjonen av langtidsplanen er oppfylt. å skal vi sette oss nye mål, og langtidsplanen er vårt viktigste dokument for å gi retningen på hvordan de rekordstore bevilgningene til forskning og utvikling skal brukes. I dette arbeidet forventer vi nyttige og gode innspill til hva som må gjøres for at Norge kan dra best mulig nytte av mulighetene digitaliseringen gir. For det er mye som står på spill. Vi må skape nye eksportnaeringer og arbeidsplasser i Norge, slik at vi kan utvikle enda bedre offentlig velferd.

N