Felles løft for fremtidens laerere
Utdanning av dyktige laerere til skolene i Agder er et viktig samfunnsoppdrag, som skjer i samarbeid mellom Universitetet i Agder, kommuner og skoler.
Laererutdanningene har stor innflytelse på kvaliteten i skolene, både når det gjelder fagkunnskap, pedagogiske metoder og laererprofesjonens syn på laering.
Høsten 2017 startet det første kullet på en helt ny 5-årig grunnskolelaererutdanning. De nyutdannede laererne skal jobbe i en skole i rask endring, hvor bruk av teknologi får en stadig viktigere rolle i arbeidet med elevenes laering. Vi må derfor utdanne laerere som Norge trenger i fremtiden, som ikke bare henger med på den teknologiske utviklingen, men som også er i stand til å ha et kritisk blikk og som kan påvirke denne utviklingen.
Universitetet i Agder har sammen med Kristiansand og Vennesla kommune satt i gang en storstilt satsing på bruk av teknologi i laererutdanningene gjennom et samarbeidsprosjekt finansiert av Kunnskapsdepartementet. Fra høsten 2018 vil sju laerere fra grunnskolen vaere engasjert i delte stillinger knyttet til grunnskolelaererutdanningene ved Universitetet i Agder. Laererne skal jobbe tett sammen med fagmiljøer om å videreutvikle den nye laererutdanningen. Ved at dyktige laerere i skoler og ved universitetet får mulighet til å samarbeide om utviklingen, vil studentene få en mer fremtidsrettet utdanning som både gir faglig og praktisk tyngde.
Både kommunene som skoleeiere og laererutdanningene ved Universitetet i Agder vil legge til rette for at flere skoler og laerere involveres i et tettere samarbeid om utviklingen av utdanningene. På den måten får vi bedre utnyttet all den erfaringen og praktiske kunnskapen som allerede finnes i skolene. H ovedmålet med samarbeidet er å gjøre laererutdanningen mer praksisrelevant. Vi er også sikre på at et styrket samarbeid vil komme skolene til gode, ved at laerere får delta i forsknings- og utviklingsarbeid ved universitetet.
Universitetet i Agder har en strategi som tydeliggjør at god kvalitet på forskning og utdanning skjer i et tett samarbeid med regionen. Norsk og internasjonal forskning viser at et tett samarbeid om studentenes laering er en av de viktigste faktorene for å utdanne gode laerere. Likevel er en av de store utfordringene i laererutdanningene å skape en god kobling mellom forskning og teori på universitetet, og den praktiske yrkesutøvelsen som skjer i skolene.
For å utvikle laererutdanningene må vi utfordre noen tradisjoner som fortsatt preger utdanningene. For det første er det universitetene som tradisjonelt har dominert laererutdanningen, og mange praksislaerere i skolen oppfatter derfor ikke seg selv som laererutdannere. Dette er paradoksalt med tanke på forskningsfunn og evalueringer som viser at det er i praksisopplaeringen studentene har det største laeringsutbyttet. For det andre må vi utfordre praksisen hvor studentene først får presentert teorien på universitetet, for deretter å ta den ut i skolene for å øve på det de har laert. Historisk sett har teori hatt forrang i utdanningen, mens praksisfeltet har blitt sett på som en praktiseringsarena for denne teorien. Vi må derfor utfordre den tradisjonelle hierarkiske oppfatningen om at den teoretiske kunnskapen er viktigere enn den praktiske kunnskapen. S tudentene må få mulighet til å knytte praksiserfaringer og teori sammen både i skolene og på universitetet. En rekke forskningsresultater viser at en slik laererutdanning skaper tryggere og sikrere laerere som er bedre rustet for den mangfoldige hverdagen som laerer. En god laererutdanning vil kunne redusere det store frafallet som vi i dag ser blant nyutdannede laerere. En av fire laererutdannede arbeider nå i andre yrker enn laereryrket. Dette er en kjempeutfordring i et samfunn hvor det er utsikter til stor laerermangel om noen få år. Prognoser fra SSB viser at vi i 2025 kan mangle opptil 30 000 laerere i den norske skolen.
Ved et tettere samarbeid om utvikling av laererstudiet kan vi også møte en av de store utfordringene i laererutdanning, nemlig å utvikle den kunnskapen og de ferdighetene som studentene trenger for å undervise i fremtidens skole. I fremtidens skole skal laereren i større grad legge til rette for dybdelaering og forståelse, hvor man utfordrer de tradisjonelle faggrensene. I dag jobbes det derfor nasjonalt med en stor fornyelse av skolens laereplaner som skal iverksettes i 2020. De raske endringene som skjer i samfunnet, med økt globalisering og digitaliseringen gjør at vi sammen må tenke nytt om utdanning, skole og laering.
En god laererutdanning vil kunne redusere det store frafallet som vi i dag ser blant nyutdannede laerere.