Var ting så mye bedre før?

Fredagens kronikk fra noen sørlandske pastorer og frikirkeledere blander sammen mange problemstillinger og tema, og det fremsettes påstander uten kilder og dokumentasjon og fakta underslås.

●●Mitt anliggende gjelder ett tema, nemlig samkjønnet kjaerlighet mellom voksne mennesker.

En kjaerlighet som i likhet med hetereofil kjaerlighet handler om følelser og livskvalitet på individnivå, og ikke om upersonlige prinsipper på et overordnet nivå.

Det inntrykket jeg sitter med etter gjennomlesning av kronikken, er at dere som har signert dette innlegget mener ting var så mye bedre i tidligere tider. Men før jeg konkluderer, vil jeg spørre: er det dette dere mener?

For hva var virkeligheten, la oss si for 40 år siden, da jeg selv var midt i tenårene. Var alt så mye enklere før? Var det lettere å finne egen identitet eller mener dere at seksuell identitet er uviktig for psykisk helse og livskvalitet? Var det bedre i tidligere tider da manglende åpenhet bidro til at den enkelte slet med skyld og skam i ensomhet? Disse spørsmålene underslår dere å gi svar på.

For faktum er vel heller at mange homofile og lesbiske hadde vesentlig dårligere livskvalitet for bare noen tiår siden enn i dagens åpne samfunn. Ønsker dere at lesbiske og homofile skal få leve gode liv, eller ønsker dere å snu den positive utviklingen på dette området?

Etisk veiledning er viktig. Det har «me too» kampanjen vist. Det er mer enn nok av temaer å ta av, men jeg tviler på om flertallet av dagens unge vil tilbake til det samfunnet jeg tror dere drømmer dere tilbake til.

Og med mitt kjennskap til dagens unge i det frikirkesamfunnet jeg selv har vokst opp i, tror jeg det ikke går så mange år før mange frikirkesamfunn har snudd i synet på homofile og lesbiske. Heldigvis.