UIA er samfunnsrelevant
På universitetet er vi i dialog med samfunnet rundt oss og tilbyr fag og studier som er viktige for studentene og arbeidslivet de skal bli en del av.
Det var med stor interesse jeg leste kulturredaktør Karen Kristine Blågestads kommentar i lørdagsutgaven av Faedrelandsvennen om universitetenes evne og vilje til å kjempe for sin uavhengighet og selvstendighet på den ene siden, og ansvar for å tilby studietilbud som er tilpasset arbeidsmarkedet på den andre.
Enkelte fagområder ved Fakultet for humaniora og pedagogikk trekkes frem som eksempler på fag som står i fare hvis politikerne skulle detaljstyre universitetene. Ofte blir humanistiske fag sett på som lite samfunnsrelevante, selv om vi blant annet tilbyr fagkunnskaper om historie, språk, litteratur, religion og etikk som er høyst aktuelle i den pågående samtalen om samfunnets utfordringer nasjonalt og internasjonalt.
Ved vårt fakultet opplever vi at vi har en god dialog med Kunnskapsdepartementet, og at det er både respekt og forståelse for at vi i Norge må ha et mangfold innenfor de humanistiske fagområdene. Som det påpekes i humaniorameldingen som ble lagt frem av statsråd Torbjørn Røe Isaksen i fjor, er humanistisk forskning helt vesentlig for å forstå og å finne løsninger på mange av de utfordringene vi står overfor i dagens samfunn.
Universitetet i Agder er i full gang med å følge opp denne meldingen og skal blant annet arrangere en humaniorakonferanse i september i år med både internasjonale og lokale forskere. Her skal humanioras bidrag innenfor felt som helse, teknologi, rettssamfunn, konflikt, demokrati, miljø og kunst settes under lupen.
Både statssekretaeren for forskning og høyere utdanning og representanter fra Norges forskningsråd skal delta på konferansen. I tillegg lanserer vi om kort tid en blogg på forskning.no som skal synliggjøre samfunnsrelevansen av den humanistiske forskningen som foregår ved vårt fakultet.
Sammen med lederne på de andre universitetene og høyskolene som tilbyr humanistiske fag, skal Uia-ledelsen i neste uke møte den nye statsråden for forskning og høyere utdanning for å drøfte de humanistiske fagene. Der skal vi blant annet belyse humanioras rolle i forbindelse med samfunnsutfordringene og drøfte hvordan vi skal ivareta utsatte fag, det vil si fag med få studenter.
Ingen av de humanistiske fagene ved Universitetet i Agder har for få studenter. Det skyldes blant annet at vårt fagtilbud i høy grad gjenspeiler fagene som undervises i skolen, og dermed tiltrekker vi oss mange laererstudenter.
Vi arbeider også iherdig for å gjøre de studentene som ikke har tenkt seg inn i skoleverket, best mulig rustet til å møte arbeidslivet. Vi har lenge hatt praksis for studenter som studerer samfunnskommunikasjon og oversettelse, og vi har i år utvidet praksistilbudet til å omfatte historiestudenter. Praksis innenfor andre studieprogram følger etter til neste år.
Universitetet i Agder utmerker seg i Norge med visjonen om samskaping og den tette kontakten vi har med ulike aktører i regionen. Dette gir oss unike muligheter til å involvere studenter i ulike prosjekter og forberede dem på arbeidslivet. Vi har mange planer vi ønsker å realisere i årene som kommer i samarbeid med eksterne aktører. Og så til de fagene ved mitt fakultet som nevnes spesielt i Blågestads kommentar, norrøn filologi og Ibsen-studier.
For det første er ikke dette egne studietilbud ved Universitetet i Agder, men inngår som elementer i bachelor- og masterprogrammene i nordisk språk og litteratur. For det andre ville det ha vaert et stort hull i disse studieprogrammene om studentene ikke skulle få innsikt i hvordan det norske språket har utviklet seg gjennom tidene. Tekster skrevet på norrønt er en viktig del av vår kulturarv.
Det samme gjelder Ibsen, en forfatter som oppleves som høyst aktuell den dag i dag. Ibsens skuespill blir satt opp verden rundt, også på Kilden. Når Ibsen i tillegg har tilknytning til denne regionen, som ønsker å satse på kulturturisme, er det desto underligere om han skulle bli et symbol på unyttig kunnskap.
❞