Respekten i det politiske ordskiftet
I Faedrelandsvennen 13. mars tar Arbeiderpartiets Kari Henriksen et krast oppgjør med det hun kaller Erna Solberg og Høyres svik i saken der Listhaug skrev på Facebook at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
●●Aps historie og de åpne sår organisasjonen har etter massakren på Utøya og i regjeringskvartalet, skal respekteres. Jeg forstår at slike utspill kan oppfattes respektløst og sårende. Jeg mener likevel, og nettopp derfor, at det blir helt feil når Henriksen omtaler utviklingen av saken som «Erna Solberg og Høyres svik».
Når kampen om retorikk og bruken av sterke virkemidler blir så altoverskyggende som i denne saken, ja da ødelegger det også for den reelle politiske debatten og hva saken egentlig handler om.
Saken dreier seg jo faktisk om at regjeringen har foreslått at personer med dobbelt statsborgerskap og som utgjør en fare for norsk sikkerhet, skal kunne miste det norske statsborgerskapet og utvises. Dette vil for eksempel kunne gjelde fremmedkrigere, slik at de raskt skal kunne bli fratatt sitt statsborgerskap og utvist fra landet. Stridens kjerne er om dette skal kunne gjøres raskt for å ivareta vår sikkerhet, eller om det må en domstolsbeslutning til. Målet er å redusere sannsynligheten for at fremmedkrigere skal kunne utføre terrorhandlinger i Norge. Dette målet oppfatter jeg at alle partier er enig om, selv om synet på akkurat dette virkemiddelet er forskjellig.
Det er viktig å avklare hvilke verktøy vi som nasjon har til rådighet i ekstreme situasjoner, med høy terrorfare og der vi er avhengig av rask reaksjon. Å ha ulikt syn i en sak, er vanlig i politikken. Men det er ødeleggende for den politiske debatten når motstandernes intensjon trekkes i tvil i så alvorlige og vanskelige saker som dette.
Slik jeg ser det, har de retoriske virkemidlene vaert for drøye i denne saken. Men det er også ganske oppsiktsvekkende at de som reagerer sterkest på det, velger å ordlegge seg som de gjør. Og snakke om statsministerens «svik» slik Henriksen gjør, skaper kun mer støy og konflikt. Arbeiderpartiet må også huske at det heller ikke er så lenge siden Martin Kolbergs uttalelser om at regjeringens politikk gir grobunn for terror. Ingen er tjent med slik en argumentasjon som mistenke- liggjør politiske motparter. Det gjelder oss i regjeringspartiene, men det gjelder også Arbeiderpartiet. Et parti som vi har sett sliter med å avklare sin politikk på innvandringsområdet. Her fortjener faktisk både vi i de andre partiene og velgerne avklaring.
Kanskje blir politikken mindre underholdende dersom vi alle toner ned den mest høylytte retorikken, men mange saker kunne fått et bedre utfall på den måten. Det er en utfordring for de fleste norske partiene. NORUNN TVEITEN BENESTAD Stortingsrepresentant (H), Kommunal- og forvaltningskomiteen