Cellist bygger sin egen cello
Til høsten kommer sannhetens øyeblikk for Hans Jørgen Østraat. Da er celloen han har brukt to år på å lage, klar for spill i Agder symfoniorkester.
Enn så lenge bruker han andre instrumenter sammen med jevngamle på Odderøya. Det er der de samles, de pensjonerte herrene og den foreløpig ene kvinnen (Signe Mjåland fra Mosby), som nyter sitt otium etter yrkeskarrierer som ellers har lite med hverandre å gjøre.
Pensjonistenes hobbyklubb heter virksomheten, der medlemmer betaler 400 kroner årlig og møtes så ofte de kan for å lage noe fint og for å drikke kaffe klokka 12.
Nevnte Østraat er allerede valgt til formann for virksomheten, selv om han er blant nykommerne i gjengen.
Musikk er hans andre lidenskap, i tillegg til snekring.
Og da er cello fellesnevner for Østraat som flyttet sørover fra Baerum takket vaere en kvinne som er sørfra, og som meldte seg inn Agder symfoniorkester etter at han måtte melde seg ut fra et tilsvarende orkester i Baerum.
Agder symfoniorkester er for øvrig et tilbud for amatørmusikere på Sørlandet og består av rundt 35 faste medlemmer. Men de tar gjerne imot nye medlemmer, skriver de på sin nettside.
MANGFOLD
Men det var klesbransjen som skaffet ham daglig brød. Kollegene på Odderøya kan se tilbake på liv som skipsmegler (Johnny Lomeland), teknisk prosjektleder (Roger Angelsen), plattformsjef (Rudy Dahl), byggmester (Hallvard Bratteland), kjemiker (Bjørn Wehus) og regnskapsfører (Svein Vigsnes).
Pluss Paul Christian Amundsen (sveiseinspektør og Ndt-tekniker), som kom etter at bildene ble tatt.
Nevnte Bratteland har Faedre- landsvennen omtalt tidligere. Det skjedde da han laget seg ei hardingfele, et instrument som nå pryder en stuevegg etter bare å ha vaert spilt på én gang.
– Det var det sambygding Tor Hoslemo som gjorde. Etterpå sa han ingenting, trolig få ikke å skuffe meg, sier Hallvard Bratteland.
Per dato er de 49 medlemmer i snekkerklubben, som holder åpent hver virkedag og der åtteti som regel er til stede, og som over påske får kolleger i naermeste nabolag, når Minibyggerne i Kristiansand flytter opp fra Kvadraturen.
GOD PLASS
– Vi tar gjerne imot nykommere. Og kan de ikke lenger kjøre bil, er det bare å ringe, så kan vi hente og bringe. Dette er god medisin på mer enn én måte. Det har jeg en overleges ord på, forsikrer formann Hans Jørgen Østraat.
Hans medisin er altså celloen, som nå skal lakkeres etter kunstens innviklede regler etter å ha blitt formet av gran og lønn fra Alpene.
Lønn for strevet håper han å få i orkesteret til høsten.