Vil laere unge om privatøkonomi før luksusfella tar dem
Bekymring for at unge mister kontrollen over egen økonomi er grunnen til at siviløkonomer nå sendes ut på skoler over hele landet for å undervise 8.-10. klasser i personlig økonomi.
Det er en misforstått sannhet at alle bare håndterer dette med privatøkonomi.
Remy Anthony, siviløkonom som besøkte 9b på Grim skole
– Bankene gir kredittkort i «gave» til sine 18-årige kunder. Hvorfor tror dere de gjør det? spør siviløkonom Remy Anthony.
I klasse 9b på Grim skole har elevene nettopp blitt spurt om hva 5000 kroner i ubetalt kredittkortgjeld med en årlig rente på 25 prosent blir etter fem, ti og tjue år.
Svarene på 15.000, 46.000 og 433.000 kroner får en gutt på bakerste rad til å rekke opp hånda.
– For å tjene penger på dem? – Nettopp, svarer Anthony. Bekymringen for at mange unge mister kontrollen over egen økonomi, gjør at arbeidstakerog interesseorganisasjonen Econa har sendt siviløkonomer ut i skoler over hele landet for å undervise 8.–10. klasser i personlig økonomi.
– MISFORSTÅTT SANNHET
I Agder er Remy Anthony, tidligere gjeldsrådgiver, og Jan-erik Tunaal-larsen, analysesjef på Sørlandet sykehus, foreløpig Econas to eneste privatøkonomilaerere.
– Det er en misforstått sannhet at alle bare håndterer dette med privatøkonomi. Det å få seg jobb, kjøpe bolig og ta opp lån tar man bare for gitt at folk skal kunne. Samtidig er mange laert opp til at dette ikke er noe man snakker om. I alle fall om man ikke fikser det, mener Anthony.
– FOR LITE UNDERVISNING
Ellen K. Nyhus, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved UIA og seniorforsker ved Agderforskning, har forsket på hvordan økonomisk adferd ofte går i arv. Hun mener det undervises altfor lite om privatøkonomi i norsk skole.
– Det er noe jeg har tatt opp med mang en politiker i debatter. De svarer at privatøkonomi er i planverket og en del av undervisningen, men målingene våre viser at det er ikke godt nok, sier Nyhus.
Forskningen hennes viser at nordmenn har laert mest om økonomi av seg selv, dernest foreldrene.
– STOR VARIASJON
– En undersøkelse jeg gjennomførte blant 600 ungdomsskoleelever og deres foreldre i Kristiansand, viste stor variasjon i hvor ofte foreldrene snakket om penger og økonomi. Nettopp derfor er det også viktig at temaet får god plass i skoleverket, mener Nyhus.
Nordmenn kommer godt ut i OECDS kunnskapstester i økonomi, men testene viser også store kjønnsforskjeller og store forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Dette viser at det er behov for undervisning i skolen for å utjevne forskjeller skapt i hjemmene, mener hun.
VOKSENDE PROBLEM
I Lindorffanalysen, som viser den siste utviklingen i norsk mislighold og kommer ut fire ganger i året, er gjeldsproblemer blant de yngre mye omtalt. De siste årene har antallet unge med betalingsproblemer ligger mellom 51.000 og 53.000 personer.
Ifølge årets første rapport slet 53.270 personer under 30 år med regningene i tredje kvartal i fjor, en vekst på 3,7 prosent mot samme kvartal i 2016.
– STØRRE PRESS
Økonomiekspert og programleder i Luksusfellen, Hallgeir Kvadsheim, sier til Faedrelandsvennen at de får altfor mange unge søkere til programmet.
– Selv om bildet ikke bare er negativt, er det flere indikasjoner på at det går feil vei med de yngste. Det har nok også å gjøre med at fristelsene og mulighetene, tilbudene og presset på sosiale medier er større enn for ti år siden, sier Kvadsheim.
Han viser til tall fra Lindorff som viser at én av seksten ungdom, to personer per klasserom, har betalingsproblemer.
– Jo tidligere man laerer om privatøkonomi, jo bedre, men i alle fall fra niende klasse. Mange har da allerede stiftet bekjentskap med bankkort, som fra enkelte banker tilbys allerede for tiåringer, sier Kvadsheim.
– NYTTIG KUNNSKAP
Tilbake på Grim skole naermer det to klassetimer lange kurset Økonomiglede seg slutten. Grunnleggende elementer innen privatøkonomi som hvordan man skaffer seg egne penger og hvordan man styrer dem er gjennomgått.
Avslutningsvis skal elevene selv fungere som økonomirådgivere for et par som skal til London.
Amir Krpo og Maarten Abelsnes Kile foreslår både jobb og tøff prioritering av aktiviteter i London for å få budsjettet til å gå opp.
Selv synes de det er nyttig med litt privatøkonomipåfyll i skoletimen.
– Vi begynte nettopp med økonomi i matte, men det er mest teoretisk. Ikke så mye om hvordan vi styrer vår egen økonomi, sier Kile, til nikk fra kameraten.
– Dette er nyttig kunnskap å ta med seg videre i livet, mener Krpo.
Det er en misforstått sannhet at alle bare håndterer dette med privatøkonomi. REMY ANTHONY,
tidligere gjeldsrådgiver