Riktignok kom privat sektor i havn med et nødskrik. Men i disse dager starter en serie tariffoppgjør i offentlig sektor, så bare ta det med ro: Det kan fortsatt bli streik.
Vi var nok ganske mange som skrudde på radioen tidligere enn vanlig søndag. Skulle det bli storstreik fra kvelden, mon tro? Så viste det seg - bombe! - at LO/YS og NHO ikke hadde klart å komme i mål med privat sektor-forhandlingene innen oppsatt frist. Dermed fortsatte de på overtid, i time etter time, faktisk enda lenger enn vanlig. Til gjengjeld ble de offisielt enige, omsider, og min Nnn-organiserte kone slapp å ta på seg streikevesten mandag morgen. (Hun hadde gruet seg, men var seg sin plikt bevisst.)
●●Nå byr det seg imidlertid et bredt spekter av alternative konfliktopsjoner denne hustrige våren, i første omgang i offentlig sektor. Tirsdag startet LO Stat og Spekter årets oppgjør for mer enn 50.000 fagorganiserte i eksempelvis NSB, Posten, Avinor, NRK, kultursektoren og diverse helseforetak. Onsdag blåses et enda større oppgjør i gang, nemlig det for landets mange kommunalt ansatte. Som standardprosedyrene tilsier, skal streikelister settes opp, streikelokaler skaffes, plakater og løpesedler produseres og vester legges klare i passende pappkartonger. Så får det vise seg om alt sammen kan pakkes vekk igjen eller ikke. På nytt er den relevant, den klassiske referansen fra Wagner-operaenes univers: Det er ikke over før den feite dama synger.
●●Men tilbake til privat sektor. «Offisielt enige», skriver jeg bevisst om det avsluttede hovedoppgjøret. For egentlig ble de jo ikke enige om det mest krevende punktet: forbedringer i afpordningen. Nå blir det utredning - igjen - og bistand fra regjeringen. Siste ord er ikke sagt.
●●Det samme gjelder for LOS krav om tjenestepensjon-opptjening for hver eneste lønnskrone, også for de som tjener lite og/eller har beskjeden stillingsandel. Der måtte arbeidstakersiden gi seg, simpelthen. Selv med forståelse for kostnadspress i handels- og servicesektoren, som vi i praksis snakker om, synes jeg personlig det var leit. For er det noen som trenger å tjene opp pensjon, så er det jo nettopp de med lavest inntekt. Omkampen finner sted i Stortinget, hvor hele tjenestepensjonsordningen skal opp på nytt om en stund. Det kan jo gi Arbeiderpartiet en etterlengtet profileringsmulighet.
●●Merk, for øvrig: De to kinkigste punktene i privat sektor hadde begge med pensjon å gjøre. Jeg skal vedde en spasertur rundt Bånetjønn på at nettopp pensjon kommer til å bli tariffnøtt nummer én i flere år fremover, i både privat og offentlig sektor. Selv etter den store pensjonsreformen i 2011 er det nemlig flust med skjevheter og tvilsom baerekraft blant dagens mange ordninger.
●●Når alt dette er sagt: Blant årsakene til at Norge er verdens beste land å bo i, er det velordnede arbeidslivet. Vi har ansvarlige parter på begge sider av bordet. Ville streiker er historie. Det jobbes grundig før tarifforhandlinger tas til, den søkkrike staten gir en hjelpende hånd når det trengs, og alle ønsker oppriktig å komme i mål.
●●Se bare på kontrasten til dagens Frankrike, «et land det er naturlig å sammenligne seg med.»