Er pris, kvalitet og beliggenhet riktig, så selger boligprosjekter i Kristiansand.
Det går bedre i byggebransjen. Litt, iallfall.
– At det går bedre i Oslo, er viktig også her. En boligprisvekst på 14,9 prosent i Kristiansand de siste ti årene kunne gjerne ha vaert høyere. Markedet er stabilt, men på et litt for lavt nivå, sier Tor Olav Holen.
Han jobber med boligutvikling og salg hos Kruse Smith. Nå står han foran en forsamling på snaut 100 mennesker (14 prosent kvinner) og gir sitt bidrag til byggebransjens etter hvert tradisjonelle løypemelding.
Som vanlig skjer det i regi av Naeringsforeningen i Kristiansandsregionen, og i foreningens lokaler.
– Er pris, kvalitet og beliggenhet riktig, så selger boligprosjekter i Kristiansand. Kommunen vokser med rundt 1000 innbyggere og det tilbys 550–600 nye boliger per år. De går unna jevnt og trutt, men litt for sakte, etter min mening. Og ettersom dette er en løypemelding: Jeg anbefaler hverken klister eller blanke ski, men felleski! oppsummerer Holen.
– OPTIMIST MED DÅRLIG HUSK
Førstemann ut fra Kruse Smithfolket er ellers Jon Syrtveit. Han begynner med samfunnsøkonomien, som han karakteriserer som «ingen bonanza, men det går bedre».
Så finner han grunn til å minne om sin egen definisjon av en entreprenør: «En optimist med dårlig hukommelse».
Deretter kan Syrtveit melde om så smått økte fremtidsforventninger i egen bransje, faktisk med Vest-agder øverst på den nasjonale optimismeskalaen. Troen på egen, økonomisk utvikling er styrket, ordrereservene vokser og det ligger an til økt bemanning.
En lokal undersøkelse i regi av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg peker i samme retning.
– En rekke større prosjekter er allerede i gang i regionen, eller i komminga. Tankekorset er at offentlig sektor dominerer; det er lite naeringsbygg, bemerker Jon Syrtveit.
Han viser en liste over offentlige tiltak som E 18 Tvedestrandarendal, Varoddbroa, fengsler i Mandal og Froland, noen skoler og sykehjem samt bussanlegget på Dalane, men også private som Caledonien, Mandal hotell, Restaurant Under i Lindesnes og et par butikkbygg.
At de offentlige prosjektene tynger mest, er åpenbart.
– Også fremover kommer flere offentlige prosjekter. Kunstsiloen er ett eksempel, veibyggingen fra Gartnerløkka og vestover et annet. Men de skal vinnes, fastslår Syrtveit.
MILJØ- OG IT-INGENIØRER
Kompetanse- og bemanningebehov er et annet, aktuelt tema.
– Vi får tak i flinke fagarbeidere via laerlingordningen, men automatiseringen kommer nok til å redusere behovet noe i årene som kommer. En større utfordring i disse dager er å skaffe nok ingeniører som er gode på miljø og it, bemerker Jon Syrtveit.
– Bemanningsbehovet vil vokse
sterkt fram mot 2030, legger Petter Blomkvist fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg til fra salen.
– Store, offentlige oppdragsgivere setter kompetanse- og erfaringskrav som kan vaere utfordrende. Det nytter ikke å hente inn ledige ingeniører fra oljebransjen; de har ikke den nødvendige erfaringen, lyder det fra Veidekkes Finn Ljøsne.